Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv! For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3, 14 – 16.
Det var Nikodemus som var den første som fikk høre dette budskapet fra Jesus. Et budskap som er det største som er blitt sagt til et menneske – og det var ikke bare for ham, men for alle, hvert eneste menneske, for verden. Derfor leser vi i Mark 16, 15: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
Moses opphøyet slangen – Her betyr opphøyet å bli løftet opp, hengt opp. Slangen ble festet til en stang, løftet høyt over jorden, slik at den kunne ses av alle i leieren. Så forutsier Jesus at det samme skal skje med han. Det er et – likesom – som sier at det som skjedde den gangen i ørkenen er et forbilde, en profeti om Messias, det taler om Ham.
Slik skal Menneskesønnen bli opphøyet. Hengt opp og hevet over jorden. For han var det korset som var den stangen han ble hengt på. Menneskesønnen på korset er oppfyllelsen, den egentlige frelse, Guds svar og løsning på syndens og dødens realitet for alle mennesker.
Til Moses sa Gud, lag deg en seraf slange. Om Jesus står det i 2 Kor 5, 21:
«Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss»!
Gud lagde en synder av en som var ren. Ja, «Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham». Opphøyet på korset henger han som ble gjort til synd for oss.
For at hver den – hvert eneste menneske – som tror på ham, skal ha evig liv.
For så har Gud elsket verden! Vi kan si; så høyt og sterkt at han på denne måten gav sin Sønn den enbårne. Slik – opphøyet på korset. Verden er kosmos, alt Gud har skapt, jorden og alt det som fyller den, jorderiket og de som bor der. Og her er mennesket, hele menneskeslekten med i betydningen av verden. Gud elsket menneskene, de som er fortapt og må frelses om de skal reddes fra døden og over til livet.
Han gav sin Sønn, den enbårne – i Matt 3, 17 leser vi at Gud sier; «min Sønn, den elskede». Dette forteller oss hva Jesus var for ham, før han gav ham. Hans Sønn, fra evighet født av Faderen – fra evighet elsket! Jesus sier til sin Far:
«Du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt», Joh 17, 24.
Mellom Far og Sønn var det en veldig, sterk og fullkommen kjærlighet. Vi aner noe av dette i det som står i Ord 8, 30:
«Jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn».
Så åpenbarer Jesus noe for oss her. Han som elsket sin Sønn – elsket verden! Alt har sin grunn i kjærlighet, i Guds hjerte som elsker. Han elsket menneskene på jorden som var tapt og mistet på grunn av syndefallet. Han elsket slik at han gav! Han beholdt ikke sin Sønn som han elsket for seg selv, men lot verden få ham som sin gave til dem. Slik – til å bli opphøyet på korset.
For at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Så forteller dette oss det som Gud ser og vet; at uten hans Sønn er fortapelse eneste mulighet for hvert eneste menneske.
Hva betyr det å fortapes? Ordet sier oss at det handler om tap, om å miste. Fortapt – det er å være mistet for Gud, borte fra han, nå og i all evighet. Slik Jesus forteller i lignelsen om den fortapte sønn. Borte fra sin fars hus var han fortapt.
«For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet», Luk 15, 24.
Men i dette finnes også noe mer. Ordet betyr også å ødelegge, gjøre ende på. Å fortapes betyr også å bli ødelagt. Det er dette ordet Jesus bruker i Matt 10, 28: Frykt for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.
Å fortapes er å ødelegges, gå til grunne. I teksten vår taler Jesus om å bli dømt, og hva det innebærer leser vi i Matt 25, 41:
«Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler».
Det er den evige fortapelse, borte fra det Jesus kaller, «Min Fars Hus», og så i stedet – «i den evige ild».
Men «Gud vil ingen synderes dom og død», Han så det, visste det, og så sendte han sin Sønn. For at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Evig liv, i vår Fars hus. Han sendte ham for at verden skulle bli frelst ved ham, for at den som tror på ham, ikke skal bli dømt, leser vi.
Det kommer en dommens dag, og Jesus er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. Men Guds kjærlighet er det at han FØRST sender sin Sønn for å frelse. Den som tror på ham, blir ikke dømt! Hver den som tror på Sønnen er fri fra dommen. Syndene er utslettet, skylden betalt, «det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus».
Skrevet av Sigbjørn Agnalt