En komponist fra New Age har sagt at deres musikk reflekterer det som de tror på. Denne musikkgenren kjennetegnes ved korte tema som repeteres, den har et mønster som gjentas, det er lite variasjon, ingen regler, heller ingen form, nesten ingen melodi, men alt er svevende, liksom uten grenser. Det hele virker mystisk.
LEKSJON 5
Når vi vet at de taler om å kanalisere transcendental meditasjon gjennom musikken sin, og at mange av deres komponister har stått fram og sagt at det er okkulte ånder som hjelper dem med å lage musikken, må vi på det sterkeste advare mot slik musikk. Det besnærende med den er at den ikke har den dunkende rytmen som det rockemusikken har, derfor er det mange unge som tror at denne nye musikken er ufarlig. For å nå tilhørerne med det okkulte, og for å lykkes med å «hypnotisere» og påvirke sjelene, vet disse aktørene at den beste måten å «kontrollere» et menneskesinn på, slik at de får herredømme over det, er å skape «stillhet» og «søvndysse» intellektet, vår forstand og vårt sinn.
Det er tankevekkende at mye av den musikken som i dag benyttes til aerobic for eksempel, enten er hard rockemusikk eller musikk fra New Age. Når kristne oppsøker treningssentra, eller driver aerobic – med denne verdens musikk til – skal de vite at de utsetter seg for en stor fare. Historien har vist, og vi har allerede nevnt, at rockemusikken påvirker negativt. Vi vet at da denne «opprørske» musikken kom, førte det til økt alkoholmisbruk, mer bruk av hasj og narkotiske midler, et mer utsvevende liv, og mange av dens utøvere har slitt med angst og depresjoner. Et eksempel er rockekongen, Elvis Presley, som endte sitt liv, nedbrutt og ødelagt.
Det er tragisk når ungdommer fra kristne heimer blir dratt mot disse miljøene og faller fra. I en familie kan barna gå i hver sin retning. Hva kan den største årsaken til dette være? Som regel får vi høre at disse ungdommene er blitt for strengt oppdratt, foreldrene har vært for pietistiske osv. I USA ble det foretatt en undersøkelse for noen år siden, der intervjuobjektene ble spurt om hvorfor de forlot kristendommen. Bare 1,6 % svarte at det var regler og streng oppdragelse i heimen som var årsaken. Over 20 % av de spurte sa at verden og verdens musikk var det avgjørende. Hele 57 % sa at den verdslige musikken var en av de største grunnene til at de ble dratt bort.
Popidolene lokker til seg ungdom fra kristne sammenhenger ved å si at de er da ikke annerledes enn de kristne. Se bare på hvordan de kristne lever, de er da ikke bedre enn oss! Og dessverre har de ofte så altfor rett, grensene mellom kristen og verdslig livsførsel er nesten utvisket. I dag er det snart like mange «kristne» rockeartister som det er verdslige!
En voksen ungdom ville gjerne vitne for sine tidligere klassekamerater. Han inviterte dem hjem og forberedte dem på at de skulle være med på en liten spørreundersøkelse. Spørsmålet han stilte dem, var dette: Hvilke tre ting ville dere gjerne like at livet skulle gi dere? De aller fleste svarte, i samme rekkefølge:
- Å være elsket (kjærlighet)
- Å bli lykkelige (glede)
- Å få et godt og fredelig liv (fred).
Da han oppdaget dette, leste han ordet fra Galaterbrevet (5:22) for dem: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet» (Gal 5:22). «Dette kan Jesus gi dere», sa han, «det kan ikke oppnås i verden!»
Du blir ikke lykkelig før du har gitt Jesus hele deg! Som vi har nevnt tidligere, vil han ha både ånd, sjel og legeme (Rom 12:1-2). Da først får du fred og kommer i det rette forholdet til Gud, deg selv og dine medmennesker. Tar vi for oss dette med sjelen, eller forstanden, det som Bibelen ofte omtaler som vårt sinn, har vi mange ord i Skriften som taler om hvor viktig det er at vårt sinn er grunnfestet i Jesus: Her vil vi nevne noen av dem: «Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit» (Jes 26:3). «For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» (Heb 8:10). «For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn» (1Kor 2:16).
Et annet sted sies det: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» (Fil 4:8). Her er det altså tale om å gi akt på, eller: tenke nøye igjennom hva det er som kan bevare vårt sinn, slik at det er rettet på Jesus og får stå i et rett harmonisk forhold til ham. Disse fire bibelhenvisningene alene skulle være nok til å ta avstand fra rockemusikken, som vi vet nedbryter vårt sinn og vil ta vår sjel til fange!
Hva tenker du på når du er alene? Vi skulle ta til oss det Josva fikk høre. Han fikk råd om å holde seg til Guds ord, det han hadde fått gjennom Moses: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå klokt fram» (Jos 1:8). Josva var lydig, og ble rikt velsignet av Herren.
Det fortelles om kong Saul at da han var ulydig mot Gud, ble han plaget av en ond ånd. «Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham» (1Sam 16:14). Dette må vi forstå som at han ble deprimert og led i angst fordi han ikke lenger vandret rett med Gud. Da David spilte på harpe for ham, lindret Gud ham gjennom musikken. «Når da denne ånden kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da fikk Saul lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden vek fra ham» (1Sam 16:23). Når det står at David tok harpen og spilte på den, så skjønner vi at det var noe i selve musikken som lindret ham.
Musikken virker altså på oss. Spiller vi korpsmusikk, settes ben og armer i bevegelse. Du får trang til å følge takten. Hører du på sterk rytmisk musikk, slik som i rockemusikken, der rytmen vugger frem og tilbake på en sensitiv og slibrig måte, blir du revet med. Nå er det ikke rytme i og for seg det er noe galt med. Du har også en hjerterytme. Det er ikke noe galt med den. Naturen har rytme, og slik kunne vi nevne mye som er rytmisk uten at det er noe syndig ved det. Vi kan heller ikke si at synkopen er syndig i seg selv. Synkope er et begrep som beskriver en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene. Rytmen kommer tidligere eller senere enn forventet.
I hallelujakoret i Händels Messias er det flere synkoperinger, men ingen vil vel påstå at det er et eksempel på syndig musikk? Likevel vil vi sterkt advare mot bruk av synkoperinger for å lage en sensuell svingende musikk (swing). Den er sterkt erotisk. Et av hovedargumentene mot popmusikken, er nettopp dette. Se bare på hvordan utøverne svinger og vrikker seg til slik musikk, noe som slett ikke sømmer seg i kristen sammenheng.
Mange stempler valsetakten som spesielt syndig, eller det vi kaller tre fjerdedels takt. Det er ingen tvil om at denne stilen kan virke uheldig på et oppbyggelsesmøte, spesielt hvis takten blir så intens at den nærmer seg «bryggedansen». Da må vi spørre: Er det hensiktsmessig med en musikk på bedehuset som setter hender og føtter i bevegelse, der det er om å gjøre å skape stillhet og lydhørhet for Guds Ord? Svaret er innlysende.
Hva så med sentimentale harmonier? Ta f. eks. sangen «Just som jeg er, ei med et strå av egen kraft å bygge på». Vi kan synes at melodien er søtladen, men vi kan ikke si at den er direkte syndig. Likevel må vi advare mot at sang benyttes til å skape stemning. Det går ikke an å lage vekkelse med overtalelseskunst og bruk av sentimental musikk. Da er vi over i svermeriet. Sann vekkelse skapes bare ved Ordet, der loven taler til samvittighetene og evangeliet leder til frelse og frihet i Jesus Kristus.
Og slik kunne vi fortsette å nevne eksempler, f. eks. hevde at trommer er spesielt syndige i seg selv, men det ville være en overdrivelse. Tenk bare på hvordan Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach innledes med paukene. Derimot vil bruk av «fullt batteri» og slagverk under kristne møter bare åpne opp for verdens larm og de åndskrefter som følger med, og vi må advare mot det. Forkynnelsen taper da sin kraft, og «hva samfunn har lys med mørke?» (2Kor 7:14). Guds Ånd trives best i stillheten. Alt det som ikke er underordnet de prinsipper som Gud har gitt oss, kan «forføre» oss, ja, til og med stå i den ondes tjeneste.
Når apostelen Paulus forteller kvinnene hvordan de bør kle seg og pynte seg, sier han: «Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold.» Det samme gjelder selvsagt på alle livets områder. Her er ikke musikken unntatt. En anerkjent lege fra USA, som var ledende innenfor det vi kaller preventiv medisin, studerte rockemusikken i 30 år for å finne ut mer om dens virkninger. Han konkluderte med at det ikke er tvil om at denne musikken ødelegger mennesket både emosjonelt og fysisk.
Over halvparten av populærmusikken har det vi kan kalle en avbrutt eller omvendt «anapestisk» rytme. Enkelt sagt kan vi si at den er motsatt av hjerterytmen. Denne rytmen rammer musklene slik at muskelkraften taper seg. Mange er ikke klar over at slik musikk kan gi store fysiske og psykiske plager. Flere er også ukjent med hvor alvorlig det er å utsette seg for høy lyd, spesielt over lengre tid. Her må det ropes et kraftig varsko, f. eks. når det gjelder høy musikk gjennom hodetelefoner. Lyd måles i desibel. Skalaen er logaritmisk og ikke aritmetisk slik tilfellet er for gradestokken.
For hver 5. desibel, må du halvere tiden som er skadelig. For eksempel bør du ikke høre sammenhengende på lyden av en kraftig boremaskin i mer enn 15 minutter. Dersom du påvirkes av lyden av et jetfly som tar av, i mer enn 3,5 minutter, kan du skade ørene dramatisk. En vanlig samtale lager omtrent 60 desibel, en støvsuger kanskje 65 desibel eller noe mer, et tog som passerer, kan komme opp i om lag 75 desibel, mens jevn trafikkstøy fra biler gjerne ligger på 85 desibel. Til sammenligning avholdes det rockekonserter med et lydnivå på mellom 100 og 130 desibel. Når du vet at du ikke bør påvirkes i mer enn 7,5 minutter av et lydnivå på 120 desibel, skjønner du hvor skadelig disse konsertene er for hørselen. Ofte nærmer lyden seg smerteterskelen. På ca. 140 desibel er lyden så intens og smertefull at du ikke klarer å være i ro lenger, men må ut av lokalet. Mange av de unge i dag har en hørsel som tilsvarer en 70-årings. Men ikke nok med at høyt lydnivå skader hørselen. Det er også slik at musikk med «omvendt» rytme påvirker hørselen selv ved et lavere lydnivå.
Forskere har også påvist at bruk av alkohol, stoffmisbruk, tobakk, men også rockemusikk, forårsaker endringer i hjernen (inversion celebral) som gjør at mennesket blir avhengig av det som en burde forkaste, og forkaster og hater det gode som en burde like. Nikotin er et stoff som skaper avhengighet. En person som er full av lungekreft, og som får høre av legen at han burde slutte å røyke, klarer ikke å la det være, for han er blitt avhengig av det. Slik er det også med rockemusikken. Selv sier de som lytter mest at de ikke lar seg påvirke av de holdningene som musikken fører med seg, men det er ikke sant. De er allerede så påvirket at de ikke lenger erkjenner at de er «fanget» under den. Jo mer de lytter til slik pervers musikk, jo mer får de en hjerne som er «hjernevasket» og et sinn som er «sinnssykt». I en slik situasjon nytter det lite å forkynne evangeliet. De er som «hypnotisert», de er ikke mottagelige for det. Profeten Mika (3:2) beskriver situasjonen slik: «Dere hater det gode og elsker det onde».
Vi har nevnt at verdens barn advarer de kristne. Det er slik som evangelisten Lukas skriver (16:8): «Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn». En rockeartist har sagt: «Vi har bygd vår karriere på opprør». En annen sa før en konsert: «Vi er ikke kommet hit for å spille og synge, men for å forkynne». De ser på seg selv som «misjonærer», og har til hensikt å vinne de omvendte til sin religion, slik én har uttrykt det.
For en del år siden ble det sagt at mormonerne hadde omvendt 25 000 personer til sin religion gjennom bevisst bruk av musikk. Hvor mange kan det være nå? Og en populær musiker har sagt at han gjennom sin musikk har et nytt evangelium å komme med, der det er hans egen hjerne som er sjefen. Men dette er ren og skjær humanisme, tro på mennesket, ja, det er paganisme, det rene hedenskap. Bak denne opprørske musikken står satan, han som satte seg opp mot Gud og ville være sin egen gud. Mange tror at djevelen bare kommer som en sortkledd og fæl mann med horn og gaffel, men Bibelen advarer om at han også kommer som en lysets engel.
Han søker dem han kan oppsluke. Det mest alvorlige med Saul var at den onde ånd inntok ham: «Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han profeterte (under innflytelse av den onde ånden) inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Da kastet Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde seg til side for ham to ganger. Saul var redd for David, for Herren var med ham, men han var veket bort fra Saul» (1Sam 18:10-12). Det endte med at Saul ble forkastet av Herren og gikk fortapt.
Utdrag fra muntlige video-opptak
på spansk, oversatt og skriftlig
tilrettelagt ved Ingar Gangås.
Leksjon 6 fortsetter i neste nummer