«Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste» (Joh 6:35).
Til tider kan det se ut som Jesus og kristendommen begynner å bli populær.
Jesus hadde gjort bespisningsunderet i ørkenen. Og så kom de for å gjøre ham til konge. Den som kan skaffe mat og skape gode økonomiske kår, blir snart populær. Jeg synes jeg hører folket: Han er mannen! Han er Messias! Han må vi gjøre til konge! Ham vil vi følge!
Men da gikk Jesus fra dem. Den slags hadde han ingen interesse av. Først sendte han sine disipler av sted med båten over til Kapernaumsiden. Så gikk han selv opp i fjellene – alene.
Tenk om Jesus hadde latt seg kåre til konge på deres vilkår! Da hadde verden ikke hatt noen Frelser eller noe håp. I stedet talte Jesus slik at alle forlot ham. Til sist var det bare tolv igjen. Og Jesus spør dem: «Vil også dere gå bort?» (Joh 6:67). Det så ikke særlig storslagent ut lenger. Men hva ble resultatet? Først et av de klareste vitnesbyrd [fra Peter] om hvem Jesus er og hva han er kommet for. Men dernest ser vi at det enkle evangelium, der det får inngang, frelser menneskene og gjennomsyrer hele folkelivet!