Musikkens budskap

All musikk er kommunikasjon. Den er ikke bare lyd, men har et budskap.

LEKSJON 2
Du påvirkes av all musikk. Når det er slik, må vi spørre: hvilken musikk vil Gud at vi skal høre på? Ofte hører vi innvendingen om at musikken er nøytral, i seg selv er den ikke noe. Og det sammenlignes gjerne med fjernsynsapparatet. Det formidler riktignok noe, men i seg selv er det nøytralt. Men denne sammenligningen blir feil. Det som kommer fra fjernsynsapparatet er enten noe godt, eller det er – dessverre som oftest – noe dårlig som bryter ned. Alt er avhengig av hva du «putter inn» i det! Programmene, underholdningen, filmene og musikken som kommer ut av dette «titteskapet» bærer med seg en bestemt moral.

Slik er det også med språket vårt. Bokstavene er nøytrale. Du kan ikke si at bokstaven «a» er umoralsk, eller at bokstaven «d» er moralsk. Men først når du setter dem sammen til ord, formidler du noe godt og oppbyggelig, eller du kan si mye negativt og blasfemisk. Med all kunst er det slik.

I malerkunsten kan du uttrykke noe vakkert, eller du kan skape noe dystert, eller også direkte pornografisk. Egentlig består malerkunsten i å tegne sirkler eller linjer, og å bruke farger. Du kan ikke si at disse elementene er syndige i seg selv, nei, de er nøytrale. Likevel blir den ferdige kunsten bærer av noe, enten på godt eller ondt.

Akkurat på samme måte er det med musikken. Notene er i seg selv nøytrale, men først når du setter dem sammen, vil de formidle noe, enten vakkert eller nedbrytende. Og da kan vi ikke hevde at musikken er nøytral. Det er kombinasjonen av toner, og bruken av rytme, harmoni og melodi som avgjør hvordan resultatet blir. Her virker også fremføringen inn, måten du uttrykker deg på. Ulike musikkformer formidler ulike ting. Benytter du populærmusikken i formidlingen av evangeliet, fremstiller du Gud som «pop». En alt for sentimental musikk vil formidle ham som en ufarlig, snill og søt bestefar. Dansemusikk må nødvendigvis gi oss det inntrykket at han er lettlivet osv.

Da kan du ikke bruke rockemusikk og bare endre teksten, så får du kristen musikk. For musikken fortsetter å være den samme. Den endrer seg ikke. En nedbrytende musikk kan ikke ledsage en kristen tekst. Det kan aldri gi noe godt resultat.

At selve musikken har et budskap som formidler noe og påvirker oss, er reklamemusikken et eksempel på. Det er bevist at visse typer musikk kan påvirke oss til å handle mer f. eks.

Det samme gjelder bakgrunnsmusikken på film. Den kan forsterke spenningen i en scene, eller den kan få fram tårer ved bruk av sentimental musikk, eller også virke aggresjon ved overdreven rytmisk musikk og mer bruk av lyd. Uten denne bakgrunnsmusikken mister du mye av spenningen i filmen.

Du påvirkes mer enn du tror. Produsentene vil selvsagt hevde at alt det de lager er ufarlig. De vil ikke gå med på at en film som fokuserer på mye vold og drap nødvendigvis må føre til mer ondskap i samfunnet. Musikkprodusentene vil ikke være enig i at musikk som «herliggjør» bruk av narkotika og fri sex, vil føre til det samme i virkeligheten. Men det er en kjensgjerning at i 1960-årene økte narkotikaforbruket betraktelig! Erfaringen viser at det er en nøye sammenheng her. Da Beatles og andre rockegrupper formidlet et positivt syn på bruk av hasj og leflet med Østens mysteriereligioner, som «Hare Crishna» fra India, førte det naturligvis til at ungdommen tok etter.

Og når musikken appellerer til å begå selvmord, må vi ikke bli forundret over at selvmordsstatistikken påvirkes. Enkelte forskere i USA har påstått at om lag halvparten av trafikkulykkene skjer på grunn av ønsket om å ta selvmord!

Faktum er at musikk påvirker mer enn ord. Den påvirker underbevisstheten direkte. Forskning viser at 85 % av anlegget for språk er medfødt, de resterende 15 % må læres. Når det angår musikken er det hele 95 % som er medfødt, og bare 5 % som må tilegnes.

Gud vil at vi skal vurdere alt, og velge det gode. Her gjelder det at vi skjerper alle sansene våre. Vi har fem sanser: syn, lukt, følelse, smak og hørsel. Bibelen taler om å modnes slik at vi når «manns modenhet», «inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind i menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep» (Ef 4:13-14).

Når Bibelen formaner oss til å øve opp våre sanser, gjelder det også vår hørsel. Her kan vi ikke holde musikken utenfor og si at den er nøytral! Satan vet selvsagt at musikken har stor påvirkningskraft, og gjennom den ønsker han at vi skal fanges av tidsånden slik at vi rives med og mister dømmekraften.

Bibelen har mange ord som oppfordrer oss til å øve oss i å skille mellom det vanhellige og det hellige. «Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr! Øv deg heller i gudsfrykt! For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer» (1Tim 4:7-8). På mange steder brukes uttrykket «å øve seg». Det er det samme ordet som «disiplin» på grunnteksten. Du skal øve deg opp, du kan «disiplinere» deg til å skjelne rett. Eller kanskje rettere: Gud kan «disiplinere» oss slik at resultatet og frukten av disiplinen blir god, som det sies i Hebreerbrevet (12:11): «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt».

Verdens barn øver seg også, men med et negativt fortegn, slik som det står i 2Pet 2:14: «Deres øyne er fulle av skjøgen og umettelige i synd. De forfører ubefestede sjeler. Deres hjerte er oppøvd i grådighet, disse forbannelsens barn!»

Bibelen nevner hørselen – og det å høre – over 1 500 ganger. Da skjønner vi hvor viktig det er å høre rett og høre etter hva Guds ord sier, og innrette våre liv etter det vi hører. «For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt» (Pred 12:14).

Utdrag fra muntlige
video-opptak på spansk,
oversatt og skriftlig tilrettelagt
ved Ingar Gangås.

Leksjon 3 fortsetter
i neste nummer.