Kjære venner og søsken i Herren!
Ville bare dele med dere noen tanker angående det vi opplever i disse dager. Jeg tenker på koronasituasjonen, og hva vi bør tenke om dette. Vi må se dette som nå skjer som et kall fra Gud om å vende om og å søke Herren mens det ennå er nådetid.
Men det ser dessverre ut til at få tenker slik. De fleste setter sin lit til menneskelige hjelpemidler og venter bare på en vaksine mot pandemien. Så går det nok over, dette også. Ja, slik tenker mange.
Jo mer jeg tenker på det som skjer, jo mer kommer spørsmålet:
Hva skal til for at mennesker i vår tid skal våkne og omvende seg til Gud?
Lever vi blant et forherdet folk? Og hvordan er det med oss som kaller oss kristne? Hvor mye ber vi for land og folk i disse dager?
Jeg snakker først og fremst for min egen del, og jeg ber til Herren om at jeg må få mere nød for sjelenes frelse.
Å, venner, vi trenger vekkelse inn i våre kristne forsamlinger. Det er himmelen det gjelder. Alt det vi omgir oss med her på jord er forgjengelig, men vi har en udødelig sjel. Derfor synes jeg å høre Herrens rop gjennom det som rammer oss i disse dager: «Menneske, sørg for din sjel!»
Vi gjør vel i å akte på det som står skrevet hos profeten Jeremias 4,1:
Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om.
Herren er den samme idag, og alt det som før er skrevet , er skrevet til lærdom for oss. Men hvis vi ikke vil høre når Herren kaller, så må vi ta konsekvensene. Det er en livslov i Guds rike. Gud hjelpe oss!
Når vi ser på alt det som skjer i våre nordiske land, hvordan de verste vederstyggeligheter blir alminneliggjort og krever allmenn aksept, jeg tenker på aktivt homofilt samliv, synet på ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne, at kjønn kan velges og at ingen kan si imot, osv, osv. For meg synes det som om det er mye verre idag enn på Sodomas tid, det er full forvirring og oppløsning. Hvor lenge kan dette vare før harde straffedommer rammer våre land? Jeg bare spør. Bibelen sier at Herren lar seg ikke spotte. Straffen må komme.
Kjære venner, jeg merker på meg selv hvordan alt dette kan ta motet fra meg og gjøre meg handlingslammet. Men Herren ønsker det motsatte av sine barn. Han vil tvert imot at alt dette skal drive oss inn i lønnkammeret i bønn for land og folk. Vi skal få lov til å si til Herren som Josafat sa da den store hæren kom imot ham, 2. Kr. 20,12:
Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men til deg er våre øyne vendt.
Du kan være sikker på at slike rop hører himmelens Gud idag også. Han har ikke forandret seg. Derfor skal vi oppmuntre hverandre til å stå sammen i bønnekampen. Det er som en Guds mann har sagt:
De viktigste seire i Guds rike vinnes på kne i bønn.
Så skal vi også få minne hverandre om Jesu ord når han snakker om de siste tider og tegnene før hans gjenkomst i Luk. 21,28: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»
Til slutt vil jeg minne om sangen på nr 873:
Ja, du har sagt at du kommer, Ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer, Opp imot hjemmet jeg ser!
Fremad på jorden jeg iler, Her er ei blivende stad.
Hjertet i Jesus dog hviler, Ser til hans sår og er glad.
Nåden all motgang oppveier, Kort er min trengselstid her.
Når bare Jesus jeg eier, sørger mitt hjerte ei mer.
Aldri jeg korset vil slippe, Blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe, Og den har holdt til idag.
Så er det salig du kommer, Så er det godt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer, Opp imot hjemmet jeg ser!
Guds fred ønsker jeg dere alle.
Broderhilsen
Reidar Heian