«Det er som jeg har spist solskinn», sa en student da han var blitt omvendt. Og en annen ung mann avla dette vitnesbyrdet: «Det er et stort smil inni meg».
Et rent hjerte
Slik er det når vi har levd i syndens mørke og kommer inn i Guds lys. Kristne unge blir i Bibelen lignet med duggen ved soloppgang. Duggdråpen eier ikke lys i seg selv, men er den vendt mot lyset, da kan den stråle og glitre og gjenspeile fargene i soloppgangen og lyset fra himmelen. Det er solen som kan forvandle denne ubetydelige vanndråpen så den blir som en funklende diamant.
Når vi ber slik at vi legger hjertet vårt åpent for Jesus, da får vi nok se mye stygt der inne. Kanskje mer enn vi visste om. Men Jesus renser hjertet når vi ber ham om det. Akkurat som solen renser vannet og dreper bakterier med kraften av strålene, slik renser Jesus hjertet og dreper det som er urent.
Et rent hjerte er et hjerte som er vendt mot Jesus som et speil. Alt det vi hører og leser og ser, lager et bilde inne i hjertet. Og det er mye som vil lage urene og stygge inntrykk i oss, derfor trenger vi å høre og lese om Jesus. Og særlig trenger vi å be til ham, slik at han kan gi oss sitt bilde i hjertet.
Et rent hjerte kan gjenspeile Jesu bilde. «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd» (2Kor 3:18).
Gullnøkkelen
For vel hundre og femti år siden levde en gammel organist i en tysk by hvor kirken hadde et verdensberømt orgel. Da organisten sluttet, fikk han en gullnøkkel til orgelet og ble bedt om å passe på det. En dag kom en ung mann og ba om å få spille på orgelet. Han måtte be og overtale den gamle
organisten lenge før han endelig fikk lov. Men da han hadde spilt en stund, ble organisten imponert og spurte om navnet. Det var Felix Mendelsohn- Bartholdy (1809-47). Da sa den gamle: «Mesteren er her, og jeg ville ikke gi ham nøkkelen».
Gud sier: «Min Sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» (Ordspr. 23:26). Gud, som har skapt oss, og som er vår rette far, vil ikke ta vårt hjerte med makt. Han vil ikke tvinge et eneste menneske til å tilhøre ham. Han har overlatt til oss å bestemme selv hvem som skal bo i vårt hjerte. Derfor ber han oss om å gi ham vårt hjerte. Og hjertets gullnøkkel er vår egen vilje.
Jesus ville ikke tvinge den syke og hjelpeløse mannen ved Bethesdadammen til å bli frisk. Derfor spurte han: «Vil du bli frisk?» Jesus vil gi oss det største og beste av alt. Han vil gi oss et nytt liv og et nytt hjerte. Men bare hvis vi selv vil. Når vi gir Gud vårt hjerte, da gir han oss lyst til Guds veier. Slik gjør Mesteren alt nytt når han bare får hjertets gullnøkkel.
En kilde i hjertet
Vi sier om et hjertegodt menneske at det har hjertet på rette sted. Det betyr egentlig at hjertet er innviet til Gud. En gutt var blitt operert for en hjertefeil. Dagen etter operasjonen kom en lege på visitt. «Var det du som opererte meg?», spurte gutten. «Nei», svarte legen, «men jeg stod og så på».
«Så du Jesus i hjertet mitt da?», spurte gutten. Vi kan nok smile av et slikt troskyldig spørsmål. Men faktum er at det nettopp er i hjertet vårt at andre kan se Jesus. Folk kan se at vi har Jesus i hjertet når de ser at vi er snille og gode mot hverandre.
Dette er meningen med 1Joh 4:12: «Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss». Jo mer vi takker for at Gud elsket oss, slik at han gav sin Sønn i døden for oss, jo mer får vi av kjærlighet i hjertet vårt. Vår natur er slik at vi helst bare tenker på oss selv. Gud gir oss en ny natur med nye tanker og en ny lyst til å være gode og gjøre godt. Når vi blir mint om å vise andre godhet, da sprudler kjærlighetens kilde i vårt hjerte.
Fra «Gnisten» – andaktsbok for
unge, Luther Forlag, Oslo 1981