«Guds Sønn har gjort meg fri»

Det er Hans Adolph Brorson, som i tru og tillit til det fullførte frelseverket, prisar Guds Son på denne måten. Brorson ser seg fri i det som Jesus har gjort for han. Og det kan han ikkje halda for seg sjølv og utbryt: «Guds Sønn har gjort meg fri …» (Sb 317).

Men nå har Jesus gjort det same for deg og meg som for Brorson. Vi har like stor grunn og like stor rett som han til å prisa Jesus. Det som var nok for Brorson, er nok for oss.

Lat oss «renna med tolmod i den striden som ligg framfor oss, med augo feste på Jesus, han som er opphavsmannen og fullendaren til trua …» (Heb 12:1b -2a) – Med augo feste på det som Jesus er og har gjort for oss: «For oss den Herre god sitt blod utøste, sitt blod, sitt dyre blod og oss forløste».

«I han har vi utløysinga (forløsningen) ved hans blod, forlating for syndene, etter rikdommen av hans nåde» (Ef 1:7).

Vi er sette ut av betraktning når det gjeld vår frelse. Det er gjort så heilt og fullt utanfor oss, og likevel gjeld det oss som om vi sjølv skulle ha gjort det.

Frikjøpt med Jesus blod
Carl Olof Rosenius utdjupar forklaringa og tydinga av Den andre artikkelen om gjenløysinga:
– «Jeg tror at Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske», som det heter i vår barnelærdom, «har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg og frelst meg fra alle synder, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død».

Hva sier da ordene? Hvem er det Kristus har gjenløst og vunnet? «Meg fortapte og fordømte menneske!» Altså ikke meg omvendte, gjenfødte, troende og helliggjorte menneske!

Hvordan har han gjenløst deg? «Med sitt hellige, dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død». Altså ikke med Åndens bistand og nåde, ikke med omvendelse, gjenfødelse og helliggjørelse som er virket i deg.

Når skjedde denne forløsningen fra alle dine synder, fra døden og fra djevelens makt? Naturligvis den dagen blodet, forløsningsmiddelet ble utgytt og døden fant sted. Derfor heter det heller ikke: Skal gjenløse, men har gjenløst.

Fra hva? – Si det med ettertanke – fra hva var det så du ble forløst? Jo, fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt. «Vi ble mens vi ennå var fiender, forlikt med Gud ved hans Sønns død» (Rom 5:10).
Så langt Rosenius.

Golgata – vår einaste trøyst
Frelsa ligg i å få augo vende frå seg og sitt – til Golgata-verket. Det er eit nåde-under når det skjer. Det er eit verk av Den Heilage Ande. Når vi ikkje lenger finn trøyst i noko av vårt eige, då blir hjarta mottakeleg for frikjøpinga som skjedde på Golgata, langfredag.

Som de som les bladet kjenner til, så brukar eg ofte å sitera det som er henta frå våre tidlegare åndelege vegleiarar. Denne gongen er det aller meste lånt stoff. Når eg gjer det, er det for om det om mogleg kunne vera med og føra nokon inn i evangeliet.

Eg tek med eit stykke som har stått i bladet vårt før:
«En troende lærer som en dag var ute og gikk, ble minnet om å gå hjem en annen vei enn hva han pleide å gå. Han syntes det var underlig og hadde til å begynne med ikke lyst til å gå den veien da den var mye lengre. Men da han kom oppover og veien gikk gjennom en skoglund uten bebyggelse,
møtte han en ung pike som hadde vært hans elev. Han ble forundret over å treffe henne der, da
han visste at hun hadde en kontorjobb. Da han spurte henne nærmere, fortalte hun at hun var syk, og legen hadde sagt at det var lite håp om å bli frisk.

Da forstod han at han var sendt av Gud i hennes vei.
– Har du funnet fred i Jesus? spurte han forsiktig.
– Å, det er det jeg kjemper med, men jeg har ingen frelsesdag å se tilbake på, svarte hun mens hun gråt sårt.
– Din frelsesdag var langfredag da Jesus hang på korset på Golgata. Så ble det ikke sagt stort mer.

Frelsa ligg i å få augo vende frå seg og sitt – til Golgata-verket.

Neste dag gikk han ned for å besøke henne. Da møtte han moren i døren, og hun fortalte at nå var datteren så lykkelig, for hun hadde sett at hennes frelsesdag var da Jesus hang i sår og blod på Golgata.
Kjære lengtende venn, det er også din frelsesdag. Han er vår fred. Han gjorde fred. Han forkynner fred».

Gud veier aldri din arme tro.
En bedre grunn gir oss fred og ro.
Den grunn ble gitt oss i Jesu blod,
da han så tro og så hjertegod,
din syndemengde på korset bar,
blant overtredere regnet var.
Se, denne grunn, det var ei din tro,
men om du tror – får du sjelero.

Anders Nilsson