Når troen fødes i et hjerte, er det ikke spørsmål om en er god, men om en er en synder, et menneske som er fortapt, som trenger barmhjertighet. Den som da ikke kjenner noen annen utvei enn å vende seg til Guds barmhjertighet ved korset, han får snart erfare hva det vil si å tro på Jesu sår, som gav oss en evig forløsning.
Ord om ham som «gjør den ugudelige rettferdig» (som er så totalt ubegripelig for alle som er så opptatt med å være «aktive kristne»), blir først så godt for sjelen. Og han takker Gud for at det ikke kommer an på om vi vil, eller om vi løper, men på Guds barmhjertighet. Da får en se og smake mer enn en kan skildre med ord i hele sitt liv.
Dette evangeliet frelser alle dem som tror på det. For de får sin tro på Jesus, tilregnet som rettferdighet. Den som får nåde og syndenes forlatelse, som blir gitt troen på Jesu død, han er fra samme øyeblikk et frelst menneske, og kan gå fram i livet med glede.
Om en tidligere aldri har grått over noe som helst, så smelter Jesu blod hjertet, så den villeste og råeste synder nå flommer over av tårer. Nå gråter hjertet av glede. Ja, en har sett hvordan noen, når Jesus har tilgitt dem så mye, er blitt «syke av kjærlighet». Det har gått med dem som synderinnen som ikke kunne la være å væte Jesu føtter med sine tårer. Hjertet deres er kommet i brann, tent av Jesu hellige ild. Frelseren er alt for et slikt nådens barn. Det finner intet bedre sted å hvile enn ved Jesu føtter, og de roser seg bare av Jesu blod.
Det er dette som er å være frelst. Nå har vi fått en glede som ingen kan ta fra oss. Fordi vi vet vi har en frelser! Fordi «jeg vet hvem jeg tror på». Fordi vi kjenner vår Herre og Gud på sårene i hans hender, føtter og i hans side.
Dette er sannheter Bibelen er full av. Sannheter som er erfart av millioner av mennesker, hvor mange alt står for tronen, og i salig henrykkelse lovpriser de sårene som er minnesmerker på hans kjærlighet. Mens mange ennå er her på jorden og gleder seg i Gud, sin Frelser.
Og dette er noe enhver kan få erfare, hvis de for alvor vil bli frelst. De som i sine hjerter har smakt og erfart hva som er gitt dem ved Guds lams død, de er fra samme øyeblikk blitt nye mennesker. De har straks begynt å synge om sin frelse, straks forstått det språket som før var så tåkete for dem, hvor de aldri kunne finne noen sammenheng. Husk bare på Tomas, Paulus og andre. Og Jesu blod har jo i denne stund fremdeles akkurat samme virkning!
Jesu nåde gjør oss rettferdige, Lammets sår er vårt eneste fristed, og til dem er det vi flyr for å bli reddet. Det Jesus har gjort er porten for oss til himmelen. Vi behøver ikke noe som helst mer enn dette for å bli frelst.
Om en engel fra himmelen bruker all sin veltalenhet for å påvirke oss til å legge noe som helst til dette, som kunne frelse oss, så skal vi svare ham: Hold du deg bare til din tjeneste! Og vil han vise oss en annen vei til Livet, da er han forbannet. Jesus tar imot syndere. Og lykkelige er vi hvis vi tror dette. Da lever vi av hans nåde, og blir dag for dag mer og mer overbevist om vår frelse.
Kjære venner! Nå kommer det, for hver enkelt av dere, an på om dere tror dette.
Er det så ennå noen av dere som tenker: «Sannheten er at jeg er et ugudelig menneske. Jeg er ennå bare en syndens trell, og Frelseren kjenner jeg ennå ikke. Jeg kan ikke tenke på min siste stund uten å frykte. Hvem vet hvor snart det er min time, og hvordan skal det da gå med meg når jeg skal tre fram for ham som gav sitt liv for meg, men som jeg ikke kjenner?»
Er det noen som har uro og angst over dette, så les flittig evangeliet for ugudelige. Kast deg med din synds byrde ned for Gud ved korset, og rop: «Forbarm deg over meg, o Jesus!» Så skal også disse sannheter vi har tatt fram her, føre deg til fred. Og når din siste time kommer, skal du med fryd gå hjem til Gud. Amen.
«Veiledning til fred»,