Utdrag fra årsmelding fra Moldova
«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.» (Ef 1:17-18)
Dette er vår bønn også for flokkene i Moldova! «Må Herrens Ånd ta dekket bort, så syndere får se, at det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som sne!» Vi trenger Den Hellige Ånds opplysning slik at Ordet får vekke erkjennelse av synd og nød. For det er nok sant som det tyske misjonærekteparet som bor litt utenfor Kamenka sa om folket i Moldova, at den største mangelen er erkjennelsen av syndens nød. De fleste synes alt er i orden, de er døpt og konfirmert og går til gudstjeneste i den ortodokse kirken. De er gode kristne og har sin sak i orden med Gud.
Vladimir Mosers oppgaver er i første rekke å forkynne Guds ord. Fortsatt anses det ikke trygt for ham eller Natalia å reise inn i Transnistria.
I tillegg til de faste prekenoppgavene, har han jevnlig kontakt med lederne i forsamlingene, samt konfirmasjons- og katekismeundervisning for enkeltpersoner i og utenfor forsamlingene.
Natalia Moser har ansvar for det humanitære arbeidet, som i stor utstrekning finansieres av Moldovian Christian Aid (MCA). I første rekke er det tale om mat og andre husholdningsartikler, men også noe medisiner og annet, til trengende medlemmer i forsamlingene, samt til andre som henvender seg til forsamlingene for hjelp.
I Transnistria møtes forsamlingene i Kamenka og Tiraspol fortsatt trofast hver søndag i det lutherske forsamlingshuset i byen.
I Kamenka ledes gudstjenestene av diakonen Sergei, og det er en organist som spiller både til liturgien og salmesangen. Flokken som samles er trofast, men noen nye kommer til, samtidig som det også her er noen som reiser fra landet for å arbeide andre steder. Det er 15-20 personer som møter opp hver gang. I Tiraspol samles menigheten i leiligheten som i sin tid tilhørte mor til Natalia, og som Natalia nå eier. Diakonen Pavel leder gudstjenestene, og der er det også en organist som spiller. Flokken her er også trofast. Noen har vært med helt fra starten i 1992, mens de fleste har kommet til senere. Nå samles det omkring 10-15 hver søndag.
De siste gangene jeg har besøkt forsamlingene, har diakonene Sergei og Pavel lest opp min tale på russisk, da det er lettere for forsamlingen. Så samtaler jeg heller litt med forsamlingen etter talen, utdyper noe og kommer med en personlig hilsen. De gangene jeg har hatt med meg noen, har disse også gjerne hatt en hilsen eller holdt en liten tale.
Forsamlingen i Chisinau samles fortsatt i et kulturhus i sentrum av hovedstaden og består av noen få eldre mennesker. Som regel samles bare 5-10 personer.
Det deles ut luthersk litteratur i forsamlingene, både av Luther, Rosenius og små trykksaker med betraktninger som Vladimir Moser har utarbeidet.
I løpet av siste år har Marit og jeg besøkt Moldova i oktober 2016. I mars 2017 var undertegnede og Erik Asdahl på besøk.
Det ble overført kr. 249 423 til misjonsarbeidet i Moldova i 2016. Pengene går til:
- Lønn til Vladimir og Natalia Moser (100 % og 50 %) ca. kr. 140 000
- Lønn diakoner, organister, vaktmester, regnskapsfører ca. kr. 60 000
- Transportkostnader ca. kr. 10 000
- Huskostnader ca. kr. 20 000
- Kontor, diakoni o.a. ca. kr. 20 000
Laoss fortsatt be om at Guds ord må få gripe hjertene og skape brennende kristne i forsamlingene, som kan vinne andre i sine omgivelser for Guds rike i Moldova.