Utdrag fra årsmelding fra Landsstyret
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Mat 28:18-20
Disse Jesu siste ord står ved lag ennå, og i dag er det vi som har ansvaret for å videreføre oppdraget. Alle tegn i tiden tyder på at Jesus snart kommer igjen, og det haster å få med så mange som mulig på himmelveien. I dag har vi en stor misjonsmark i vårt eget kjære fedreland, Norge. Det er med stor sorg vi ser hvordan avkristningen skyter fart, og Guds Ord tråkkes under føtter. Det verste er at dette skjer av dem som skulle være vektere på murene. Og resultatet er at folk forføres i hopetall. Vi trenger mer enn noen gang å heise Ordets fane og si: «Det står skrevet», og «Så sier Herren». For det kommer en dag da det ikke skal spørres hva mengden mener, men kun hva Herren har sagt.
Jesus sier at vi skal lære dem å holde alt det han har befalt oss, og så knytter han et usigelig stort løfte til det: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Derfor skal vi med stor frimodighet holde fram alt Herrens Ord selv om det blir motsagt aldri så mye av mengden. Vi går nok inn i en tid hvor det vil koste mer og mer å stå imot strømmen, og da gjelder det at vi tar til oss Jesu formaning om å våke og be, så vi kan bli stående i prøvens tid.
Jesus har også omtalt den siste tid som søvnens tid, (jf. lignelsen om de fem kloke og fem dårlige jomfruer i Mat 25:1-13). La oss stå sammen og be om at sjelevinnertrangen må være levende blant oss både som enkeltmennesker og som forsamling. Vi trenger å minne hverandre om det Jesus sier i Luk 14:23: «Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt».
Men forutsetningen for at Herren skal kunne bruke oss er at vi selv har smakt og kjent at Herren er god, at vi selv lever i Ordet og av Ordet, for der males Frelseren for våre øyne. Hvileplassen ved korsets fot hos Jesus hvor øynene festes på min stedfortreder, er den plassen hvor det sinnelaget vokser frem som sier: «Kristi kjærlighet tvinger meg» Da er vi på den rette plassen, og der vokser det villige tjenersinn frem som sier som det står i en sang:
Jeg med alt hva jeg er og har,
hører deg kun til.
Dann du meg til et ærens kar,
døp meg med din ild.
Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
tro mot deg i alt.
Da blir verket Guds, og da kan det bli til sjelers frelse og til Guds navns forherligelse. Gud gi at det kan være mange slike iblant oss.
Så ønsker vi i Lekmannsmisjonen at Herren må lede oss inn i det arbeidet som han vil vise oss, også med tanke på nye arbeidsmarker. Guds ærende har hast. Det gjelder å arbeide mens det ennå er dag. Natten kommer, da ingen kan arbeide.
Dag Rune Lid, Reidar Heian, Jan Ove Heggdal, Fredrik Thorbjørnsen, Magnus Samdal og Konrad Fjell har møtt fast i styret, i tillegg til Atle Barkve som er 1. varamann. Styreformann har vært Reidar Heian.
Tiden går fort, og enda et arbeidsår er tilbakelagt. Snart kommer Jesus i himmelens skyer for å hente sin brud. Skal du og jeg være med den dagen? Han har kjøpt oss alle med sitt dyrebare blod som rant på Golgata. Måtte det ikke være forgjeves for noen av oss. I dag kaller Herren: «Alt er ferdig, kom til bryllupet».
Vi vil takke misjonsfolket for forbønn. Herren har knyttet store løfter til det: «Be, så skal dere få».
Reidar Heian (formann)
Konrad Fjell (sekretær)