Den kjente vismann Aristoteles har sagt at det aldri kan bli noe virkelig vennskap mellom Gud og mennesket, da Gud er så høyst forskjellig fra menneskene. Men han taler som den blinde om fargene. Guds Sønn er blitt menneske og er blitt oss lik. Som Jesu venner blir vi Guds venner.
Venner er fortrolige. Gud er fortrolig med sine barn, slik som han var med Abraham, som kaltes Guds venn. I bønnen kan vi dristig og frimodig tale med Gud, vår Far. Vi kommer i ydmykhet, men også i hjertets fortrolighet til Herren. En av Martin Luthers venner fikk engang høre ham be. «O Gud, hvilken ånd og hvilken tro var det ikke i hans ord! Han bad så andektig som en som taler med sin Gud, og med et slikt håp og en sådan tro som en som taler med sin far». Han er fortrolig med Gud. Derfor setter han også slik pris på forbønn. «Hadde jeg en kristen som bad for meg, så ville jeg være ved godt mot og ikke frykte for noen», sier han. «Hadde jeg en som bad for meg, kunne jeg gjerne ha den tyrkiske keiser til fiende».
Når du går tynget av bekymringer og livets møye, skal du gå til Gud. I ham har du en fortrolig venn. Når stuen blir fylt med røk og damp, er det intet bedre enn å åpne dører og vinduer. Har du mange bekymringer, vil intet hjelpe deg slik som å betro deg til en god venn. Du kan gå og bære en tung byrde på en vei. Du kan bli trett og utmattet. Men går du i følge med en venn, så blir tiden ikke lang. Du vet ikke ordet av det før du er fremme. Slik er det med bekymringenes byrde. Den blir for tung for ett hjerte. Men i Gud har du en fortrolig venn med et trofast og forbarmende hjerte, med en munn som kan trøste, men også tie stille, og med en sterk hånd. Han kan hjelpe, for han er allmektig. Han vil hjelpe, for han er barmhjertig og nådig. Han må hjelpe, for han er sanndru. Han har lovet at han ingenlunde vil slippe deg og ingenlunde forlate deg. Vær trøstig, du kristne sjel, og frykt ikke! Stol på Herren!
Blir du fortrolig med Gud, vil du også ha samfunn med hans venner på jorden. På den måte vil du få del i Herrens velsignelse som Herrens venner er blitt velsignet med. Skulle alle venner falle fra, så blir dog Herren fast og tro. Han forstår dine lønnligste sukk og kjenner all din nød. Utøs du ditt hjerte for Herren! Ved hans nådes dør kan du klage og sukke, gråte og banke på. Det skal lukkes opp for deg.
Sjeleskatt, Lunde forlag, 1988