Nyttårsandakt av Vladimir Moser, Moldova
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. (Luk 2:21)
Kjære troende!
I dag er det første dag i et nytt år. Det er ikke bare sentimentale mennesker som i dag tenker tilbake på fortiden og det som ligger foran. Mange avlegger forsetter om å trene, studere, arbeide, få orden på relasjoner til nære og kjære osv. Noen bestemmer seg kanskje for å lese hele Bibelen på ett år, eller å bli mer faste og brennende i bønnen.
Å se framover kan lignes med å kjøre tog inn i en mørk tunnel. Vi kjenner bare det som ligger bak. Hva ligger foran? Vil vi lykkes med våre planer og forsetter? Hvor skal jeg søke løsning på vanskeligheter og problemer? Når vi ser framover, skulle vi ikke glemme det viktigste, at «Gud er med oss» (Immanuel). Han ble født for vår skyld. Han er vår Frelser.
Det er godt å få begynne det nye året med å lese evangeliet i Luk 2:21, som forteller oss om hvordan vår Gud og Frelser ble omskåret og fikk sitt navn. Det er to begivenheter som henger sammen, omskjærelsen av et guttebarn og dette at han fikk navnet Jesus. Det hendte på den åttende dagen etter hans fødsel.
Hva er Guds navn? Bare ord som: JHVH, Adonai, Immanuel og Jesus? Nei, Guds navn er ikke bare et navn, men det er hva Gud har åpenbart for oss i sitt ord – hvem han er og hva han gjør for oss. Kort før Jesu fødsel, sa engelen til Josef: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Mat 1:21). Det hebraiske navnet «Yeshua» betyr «Herren frelser». Jesus betyr Frelseren. Dette barnet er Gud i kjød, den inkarnerte Guds Sønn. Han ble gitt navnet Jesus. Han er bare åtte dager gammel, men allerede nå er han Frelseren som hvert eneste menneske trenger. Han kom til verden for å fullføre frelsesgjerningen. «Han skal frelse sitt folk fra deres synder», og «Hver den som kaller på Herrens navn, skal bli frelst» (Joel 3:5).
I Herrens navn gjorde apostlene under og tegn. Peter henvender seg til den lamme i det han sier: «Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!» (Apg 3:6). Apostelen Paulus lovpriser Jesus: «Derfor har óg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære» (Fil 2:9-11). «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Apg 4:12). «Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Apg 2:21).
Herren Jesus forutsa at alle som tror på ham vil bli hatet av alle for hans navns skyld (Mat 10:22; Mar 13:13; Luk 21:17). Apostlene var glade for at de ble aktet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld (Apg 5:41).
Disse begivenhetene skjer senere. Her er Jesus fortsatt bare et lite barn, men vi kan helt og fullt sette vår lit til ham. Han har allerede begynt sitt arbeid på vår frelse fra synd, død og djevel. Han vil utvide sin omsorg til alle sider av våre liv. Senere, i sin manndom, vil han si: «Selges ikke fem spurver for to skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver» (Luk 12:6f.). Gud bryr seg om våre liv. Han bryr seg om oss. Vi reiser ikke alene gjennom livets tunnel.
Enhver kristen forstår viktigheten av Kristi fødsel og hvorfor Gud ble menneske. Men ikke alle skjønner hva som er evangeliets mening med Herrens omskjærelse. For å gripe dette, må vi se tilbake på Israels historie. Omskjærelse av åtte dager gamle guttebarn har blitt praktisert siden Abrahams tid, og det ble senere en del av Moselovens seremoniallov. «Åtte dager gammel skal alle som er av mannkjønn hos dere, omskjæres, slekt etter slekt» (1Mos 17:12).
Abraham fikk forskriften om omskjærelse fra Gud. I 1Mos 17:23-27 leser vi om hvordan det gikk til. Gud kalte Abraham og inngikk en pakt med ham. Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet. Han fikk omskjærelsen som bekreftelse på pakten, som stadfestelse på sin rettferdighet (Rom 4:11), og som stadfestelse på at han tilhørte det utvalgte folk. Hvorfor måtte Guds Sønn utføre denne delen av loven? Fordi han kom for å oppfylle loven for oss. Han gikk inn under loven for å frigjøre alle som var i trelldom under loven. «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår» (Gal 4:4f.).
Gjennom oppfyllelsen av seremonialloven gir Jesus oss, som apostelen Paulus skriver, en annen omskjærelse, som ikke er gjort med hender: «I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse» (Kol 2:11).
Jesus sa til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Joh 3:5). Den som brøt Guds pakt med Abraham, og ikke lot seg omskjære, skulle utryddes av Guds folk. Slik er det også med den som har lært Jesus å kjenne og syndenes forlatelse i ham, velsignelsen ved å høre Guds barn til, men som nekter å la seg døpe. Han har selv satt seg utenfor Guds rike, og derfor også utenfor samfunnet med Gud.
På den annen side, hver den som blir døpt og tror på Jesus, er ved dåpen (den nye pakts omskjærelse) og troen blitt Guds barn, en del av Guds folk. Det som omskjærelsen var i den gamle pakt, er dåpen i den nye pakt. Ved troen på Jesus er vi en ny skapning: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt» (2Kor 5:17).
Ved dåpen forenes vi med Jesus, vi blir delaktige i det som skjedde med ham på den åttende dag, delaktige i hans omskjærelse, delaktige i en ny skapning, delaktige i hans død og oppstandelse. Vi er døde fra synden og oppreist til evig liv. Derfor skal ikke synden lenger herske over oss, den skal ikke lenger føre oss i fortapelsen (Rom 6:1ff).
Dette betyr ikke at synden ikke lenger eksisterer, eller at vi har opphørt å synde. Arvesynden er fortsatt i alle syndige etterkommere av Adam og Eva. Arvesynden ødela hele den menneskelige natur, og den ble kilden til alle våre syndige gjerninger, og førte til et totalt forderv av hele menneskets sjel og legeme. I denne falne tilstand kan vi ikke bli Guds folk, hans barn. Synden må tas bort, men etter Guds råd kan ikke det skje uten utgytelse av blod. All omskjærelse av guttebarn i Israel pekte fram mot den kommende oppfyllelse av Guds løfte om å frelse sitt folk fra synd gjennom han som i 1Mos 3 er kalt «kvinnens sæd». Jesu omskjærelse førte kun til utgytelse av noen få dråper av Kristi blod, men det peker fram mot hans kommende lidelser. Omskjærelsen av Jesus – er hans første utgytelse av hans hellige og guddommelige blod for våre synder. Blodsutgytelsen startet med omskjærelsen. Siden skulle det bli flere dråper med blod, på Jesu panne i Getsemane hvor han ba før han ble tatt til fange: «Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden» (Luk 22:44). Det skulle komme blod fra hans sår når han ble hudstrøket og korsfestet, og blod fløt fra hans sides sår: «Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann» (Joh 19:34).
Når du tar del i den hellige nattverd, vil du høre disse ordene: «Dette er mitt legeme, dette er mitt blod». Tenk da ikke bare på Jesus på korset, men også på en åtte dager gammel gutt som ble omskåret. Fryd deg over at guttebarnet fikk navnet Jesus og over at Guds eget hellige blod flyter fra hans sår, og at du får del i det!
Vi har ingen grunn til å frykte fremtiden. Vi har en Frelser. Vår fremtid er trygg. Ingen og intet kan forhindre vår frelse. Dag for dag vil Jesus dra omsorg for oss: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?» (Rom 8:35). Jesus har makten. Han sto opp fra de døde. Han overvant døden. Han vil alltid bevare deg og redde deg. Vi har en frelser som oppfylte loven i vårt sted, som kom i kjød for vår skyld, som utgjøt sitt hellige blod for oss den dag han ble omskåret og på korset, og vi kjenner hans navn: Jesus.
Den gamle pakts omskjærelse var det som dåpen er i den nye pakt, og peker samtidig fram mot Jesu lidelse og korsfestelse, hvor Guds Sønn utgjøt sitt dyrebare blod for oss, for å forsone hver og en av oss med vår himmelske Far. Amen.