Eg høyrde nettopp om ei eldre kvinne som hadde treft på ein mann. Kvinna hadde spurd om ho fekk lov å be for han. Det var han positiv til. Ho kunne få lov til det, sa han.
Ved eit seinare høve trefte kvinna mannen att, og igjen kom ho til å spørje om ho fekk lov å be for han.–Nei, det får du ikkje lov til, svara han. Sist gong du bad for meg var eg uroleg i eit halvt år etterpå.
Trufaste forbedar! Hugs på Bibelens mektige løfte om den veldige verknaden ei rettferdig kvinne eller ein rettferdig mann si bøn har når ein får leggje bønebegjæra fram for allmakta sin Gud i Jesus namn – slik det står i Jak 5:16: «Ein rettferdig manns bøn har stor kraft og verknad».
I boka «Fra bønnens verden» av Ole Hallesby skriv han m.a. om temaet bøn om vekking. Her samanliknar han bønearbeidet med mineringsarbeidet og korleis Anden skal sprengje sund syndaren sitt harde hjarte og lettsindige motstand mot Gud. Han fortset og seier:
«Dette Åndens arbeid ligner mineringsarbeidet. Ånden sprenger i stykker synderens harde hjerte og lettsindige motstand mot Gud. Vekkelsen blir å ligne med den tid da mineskuddene avfyres. Tiden mellom vekkelsene svarer derimot til den tiden da de dype hullene møysommelig bores i det harde fjellet».
Vidare seier han at å bore desse hola er eit hardt, vanskeleg og tolmodsprøvande arbeid. Å tenna lunta og avfyre skota er både lett og interessant arbeid. Då ser ein verkeleg «resultat» av arbeidet. Det vekkjer oppsikt, skota smell og steinane sprutar lange vegar. Det skal øvde folk til å bora. Lunta kan derimot kven som helst tenne. Så seier han noko som eg trur er viktig å minne kvarandre om:
«Men da er det Ånden kaller oss til det stille, vanskelige, tålmodighetsprøvende arbeid, ved vår daglige og utrettelige bønn å bore hellig sprengstoff inn i de uomvendte sjeler. Og når det vanligvis varer så lenge mellom vekkelsene, så er grunnen ganske enkelt den at Ånden ikke finner noen av de troende som vil ta opp dette tunge mineringsarbeid.
Vekkelse vil vi alle ha, men å bore hull i det harde fjellet vil vi helst at de andre skal gjøre. Det finnes, Gud skje lov, i bygd og by, enkelte som tar opp dette tålmodighetsprøvede arbeid. Herren glede deg og lønne deg, bror og søster! Men fremfor alt, må han gi deg utholdenhet i din hellige tjeneste…
Men denne omfattende bønn om vekkelse må alltid være underbygd av bønn om vekkelse i vår grend, i vår bygd. Også her gjelder det å ‘begynne fra Jerusalem’. I denne innerste ring er det hver enkelt av oss har sitt største ansvar. Og først ved å være tro her, settes vi av Ånden over større og videre bønneoppgaver.
Her vil vår bønn om vekkelse ganske sikkert bli mest fruktbar, hvis vi tar opp forbønnen, særlig som forbønn for enkelte personer.
Da skal det ikke bli lett å leve i synden for disse mennesker! Da skal det hellige sprengstoff bli boret daglig inn i deres sjel og grunnen sprengt vekk under deres ubotferdige liv».