«Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?» Job 38:2
Dette ordet kom opp i tankene mine i min studietid, etter en forelesning på Menighetsfakultetet. Professoren hadde uttalt seg med sikkerhet om ulike kilder for Det gamle testamente, om senere tillegg, redaktørnotiser osv. Og jeg har igjen blitt minnet om ordet fra Jobs bok under debatten omkring Lærerakademiet for kort tid siden.
Job forstod ikke Guds handlemåte. Vennene hans mente å forstå det. De tolket Jobs situasjon i lys av sin fornufts tanker om Gud. Gud er rettferdig og straffer dem som er skyldige, men gjør godt mot dem som lever med ham. Feilen måtte være hos Job. Jobs lidelse måtte være et resultat av Guds straff. Men bare han erkjente sin synd og omvendte seg, ville Gud igjen ta seg av ham. Deres teologiske system var vanntett og logisk uangripelig, men «dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job», sier Gud.
Job blir etter hvert inntatt av vennenes teologi og tankegang. Men han vet at han lever i åpenhet og syndenes forlatelse overfor Gud, så regnestykket går ikke opp. Gud må handle urettferdig mot ham, og Job går i rette med Gud.
Da svarer Gud Job: – Hvem er du? Hvilken kunnskap sitter du inne med? Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Hva vet du egentlig om meg og mitt råd? Gud gir Job detaljert beskjed om den virkelighet som er skjult for Job. Gud følger nøye med hver skapning og har omsorg for dem, også de skapninger som vi mennesker ikke kan følge eller ikke bryr oss så mye om. Skulle han ikke da også følge med og bry seg om Job?
Det er både irettesettelse og trøst i Guds ord til Job. Vokt deg for å gå i rette med Gud! Er du så dåraktig at du tror at du vet bedre beskjed enn ham? Vil du formørke hans ord og råd med din uforstand? Tenk om Gud var så liten at jeg kunne forstå ham og sette meg til dommer over ham! Hva ville det være å sette sin lit til? Nei, jeg har en Gud som er langt større enn min tanke, en Gud som ser lengre enn meg, en Gud som kjenner alle ting, og som har en omsorg som strekker seg til det minste og mest heslige kryp. Tenk, han ser også til meg!
Og denne Gud har åpenbart sitt råd for meg i sitt eget ord, Skriften. Hans ord står fast om jord og himmel forgår. Hvorfor skulle jeg bytte bort den enfoldige tilliten til Skriftens ord med en forstandsmessig tilnærming? Hva vinner jeg på det? Om jeg fikk all anerkjennelse i de akademiske kretser, hva kan det hjelpe meg på nødens dag? Nei, da trenger jeg noe som er større, da trenger jeg Guds faste ord og råd. Hvor godt å få hvile i det, aller mest når jeg ikke forstår!