Bibelen skjelner mellom det å ta seg en hustru og det å få en hustru. I alle de 50 år jeg har undervist på Fjellhaug, har jeg lagt stor vekt på å gjøre dette klart for de unge. Det gjelder å få seg en ektefelle.
Dette er grunnsetninger i Øivind Andersens undervisning om giftermål og ekteskap. Og når han forteller om hvordan han ble kjent med sin egen Astrid, blir «fasiten» denne: «Herren har gitt meg henne. Jeg har som det står i Guds ord, fått en hustru av Herren, og med det fått en nådegave og funnet lykke» (Ord 18:22).
«Og nå, etter å ha vært gift i 47 år, kan jeg da i høyeste grad bekrefte at det er sant. Vi har jo i alle disse år snakket om mange ting. Vi har hatt hver vår mening mange ganger, men jeg kan ikke huske at vi har talt uvennlig til hverandre. Og det er en glede å tenke tilbake på. Det er jo ikke Guds vilje at vi skal ha samme mening om alt, men jeg tror heller ikke at det er Guds vilje at forskjellige meninger og syn skal volde trette og splittelse i et hjem», understreker Andersen.
Gud vil ekteskapet
– Det er mye snakk om ekteskapet i dag, Andersen, både i forbindelse med problemer, økende skilsmisser og nye samlivsformer. Hva mener du er galt med ekteskapet – eller er det andre steder det er galt? Og hva er Bibelens syn på ekteskapet og forholdet mellom mann og kvinne?
«For å svare på det må vi begynne med begynnelsen, og se hva ekteskapet egentlig er i Bibelens lys. Det er skapelsesberetningen (1Mos 1:26-27) som taler om dette. Det står at Gud skapte mennesket i sitt bilde.
I Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem». Legg merke til at entall og flertall brukes i samme betydning. Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem.
Det viser at mennesket etter Guds plan egentlig er mann og hustru. Ekteskapet er ikke en menneskelig ordning, og ikke en samfunnsordning, det er en Guds ordning, og det har med selve Guds skaperplan med mennesket å gjøre. Ekteskapet er etter Guds plan samfunn og samliv mellom én mann og én kvinne.
Gud har knyttet store velsignelser til denne institusjonen som ekteskapet i virkeligheten er», fortsetter Andersen.
«Å leve rett i ekteskapet gir en veldig rikdom i livet – og omvendt. Derfor har sjelefienden like fra først av prøvd å ødelegge ekteskapet. Sanne ekteskap og kristne hjem hvor det leves rett etter Guds ord, er farlige for djevelen. Det er grunnlag for Guds rike menneskelig sett. Hvis ikke djevelen får ødelegge ekteskapet, får han ikke ødelagt et folk. Men kan det lykkes ham å ødelegge ekteskapet og den Guds ordning som gjelder for det, så ødelegger han selve folket, og folke går til grunne.»
Andersen legger også vekt på at når noen hedningefolk har bevart sin egenart og kultur så godt, til tross for hedenskapet, skyldes det deres respekt for ekteskap og hjem – og i den forbindelse respekt for eldre mennesker og deres erfaringer. Kina og Japan nevnes som eksempler. Men dersom dette kommer til å endre seg også i disse land, er han overbevist om at også disse folk og kulturer går til grunne.
Det samme gjelder for Norge. Det er etter Andersens mening ingen redning og ingen nasjonal fremtid på lang sikt hvis ikke Gud får gripe inn og vekke opp igjen det kristne syn på ekteskapet. Mange vil jo steile og protestere på et slikt syn, men for Andersen er dette en bibelsk kjensgjerning som ikke noe menneske rokker ved. Enten de vil tro det eller ikke tro det, bøye seg eller ikke bøye seg for det, dette kommer til å gjelde, og ikke noe menneske kan forandre på det.
Derfor er det veldig alvorlig å synde mot ekteskapet, og det gjør en også om en innfører andre ordninger i ekteskapet enn dem som Bibelen legger frem.
«Ikke bryt du ekteskapet!»
Andersen går ofte til grunnteksten for å ta utgangspunkt for sine utleggelser. Det gjør han også her for å svare på hvordan et ekteskap blir ødelagt – eller: Hva er egentlig synd mot det sjette bud?
Den hebraiske ordlyden er: Ikke bryt du ekteskapet! En tid var det oversatt «Du skal ikke drive hor!» i skolekatekismene. Hor er et gammelt nordisk ord som betyr å leve sammen seksuelt med en annen enn sin ektefelle.
Mange har hevdet at formen «Du skal ikke bryte ekteskapet!» er en svekkelse av det sjette bud i forhold til «Du skal ikke drive hor!». Men her er Andersen av motsatt mening.
Prinsipielt kan man synde mot det sjette bud på to måter. Som det første nevner Andersen det å oppløse et ekteskap, altså skilsmisse. All skilsmisse er synd etter Bibelen. Når Jesus taler om det som kan være en grunn til skilsmisse, henviser han til tilfeller hvor den ene part har syndet og vært utro. Der kan et ekteskap oppløses fordi det allerede er skjedd et ekteskapsbrudd (Mat 5:32; Mat 19:4-9; Luk 16:18; Mark 10:2-12).
Men det er ikke noe påbud om skilsmisse, tvert om. Det beste er selvsagt at den part som har syndet, omvender seg, og at ekteskapet fortsetter. Og fra sjelesørgerisk erfaring vet Andersen at ekteskap som har vært utsatt for en slik påkjenning, kan fortsette i god harmoni.
Den andre måten å synde mot det sjette bud på, er å overtre den hellige skillelinje som Gud har satt, mellom mann og kvinne utenom ekteskapet. Ordet om at en ikke skal bryte ekteskapet, gjelder ikke bare dem som allerede er i ekteskapet. Det gjelder hvert menneske. Og når ekteskapet er samfunn og samliv mellom én mann og én kvinne, så ligger det i sakens natur at Gud ikke vil at noen skal leve sammen seksuelt før de er gift.
Andersen nevner flere måter å overtre denne skillelinjen på, eller å bryte inn i ekteskapet på. Det kan skje ved ord, eller lettsindig tale, om det ikke skjer i åpenbar handling. Og Andersen er fortvilet med tanke på all humor, f.eks. i NRK, som dreier seg om hor og overtredelse av skillelinjen mellom mann og kvinne i og utenom ekteskapet. Liksom det skulle være så morsomt? Men også her viser sjelefienden sin taktikk. Det er djevelen som er på lur for å ødelegge den viktigste ordningen Gud har gitt for menneskelivet.
Den hellige skillelinjen mellom mann og kvinne utenom ekteskapet kan også overtredes med en lettsindig og utfordrende klesdrakt. Et slikt syn blir ofte motsagt av leger, bestemte psykologiske retninger og psykiatere osv. Men vi må holde oss til Bibelen, for den vet vi vil bringe menneskene lykke. Så får mennesker hevde hva de vil, Gud står bak sitt ord.
«Papirløst» er ikke ekteskap
Så har vi fått dette som man kaller «papirløst», det at man bor sammen uten å være gift. Men dette kan ikke kalles ekteskap, hevder Andersen, å leve slik er å drive hor. Det gjør ingen forskjell om menneskene anerkjenner det, om endog det offentlige godkjenner det og gir lover og regler for en slik samlivsform. Fremdeles er det å drive hor etter Guds ord.
Ellers må vel formålet med denne såkalte «papirløse» måten å leve sammen på, være at det skal være lett å gå fra hverandre. Og det er jo nettopp imot Guds ord. At det i dag også er blitt aktuell politikk med papirer for disse «papirløse forhold», viser vel bare hvor uholdbar og umulig en slik samlivsform er.
Selv om Bibelen ikke direkte bruker ordet vigsel, så forutsetter og grunner selve begrepet ekteskap seg på vigsel, og ekteskap kan ikke være papirløst. Her trenges det en fornyet undervisning om Guds gode vilje med det livslange ekteskap.
Fra boken «Kåre Ekrolli samtale med Øivind Andersen»,Lunde forlag, 1981