Skaperordningen

Guds skaperverk er preget av orden og struktur. Lys og mørke, dag og natt, sol og måne, luft og vann osv. Alt har sin bestemte plass, funksjon og hensikt.

Slik fisken er bestemt til å leve i havet og fuglen i luften, slik er mennesket bestemt til å leve i pakt med Guds ordninger for menneskelivet. Alt annet er «mot naturen». Å sette seg ut over Guds skaperordninger er ikke bare til skade og ulykke, men det er også opprør mot Gud og nedkaller Guds vrede over menneskene: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5:20).

Vår kultur er mer enn noen gang tidligere preget av opprør mot Guds skaperordninger. Den første rocke-slageren «Rock around the clock» er et opprør mot autoriteter, foreldre, lærere og andre som vil at de unge skal underordne seg bud, regler, plikter, konvensjoner, døgnrytme osv. Dypest sett er det et opprør mot Gud. For det er Gud som har gitt menneskene dagen til å arbeide, natten til å hvile og sove, som har innsatt foreldremyndighet, øvrighet osv. Gudsopprøret i rocke-slageren markeres gjennom bruddet med den naturlige rytmen i musikken. Ungdomsopprøret presset fram aksept for opprør mot det naturlige, mot autoriteter og Gud.

Mennesket er skapt med kjønn, mannlig og kvinnelig, skapt til ekteskap hvor mann og kvinne har hver sin funksjon og oppgave, bestemt til å leve i tjenende kjærlighet til hverandre, utfylle hverandre og være til hjelp for hverandre. Sammen skal mann og kvinne oppfylle Guds hensikt med mennesket. Men ifølge feminismen skal kjønnsforskjellen utviskes, kvinnen leve som mannen og mannen som kvinnen, begge skal gjøre opprør mot sin kjønnsidentitet, til skade og ødeleggelse for hverandre, barn og samfunn.

Homofilien er en naturlig følge av feminismen, for der mannens og kvinnens ulike funksjoner motarbeides, der fornektes kjønnspolariteten. Man vil ikke være mann eller kvinne, vil ikke innordne seg Guds skaperordning, men vil leve i opprør mot den. Homofilien innebærer en total fornektelse av Guds skaperordning.

Selv et barn forstår det naturstridige i feminismen og homofilien, og likevel skal det i dag ikke bare aksepteres, men lovprises og velsignes. Ja, prester og biskoper tror de kan nedbe Guds velsignelse over et bevisst opprør mot Guds egne ordninger! Det eneste de kan, er imidlertid å nedkalle Guds vrede fra himmelen! (Rom 1:18ff).

«Men vi som hører dagen til, la oss være edrue» (1Tes 5:8).