«Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi» (2Mos 12:13).
Gjennom dette året på bibelskolen har det blitt så stort for meg å se forbildene i den gamle pakt som peker fram mot den store frelsen i Jesus: Hvordan Gud gjennom Israelsfolket åpenbarer frelsen, dem alt var gitt til, som det står i Romerbrevet (9:3): «Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene».
Selv om de hadde fått alt dette, forherdet de seg, like til i dag. Ja, en får se noe av syndens bedrag. Jeg merker det i mitt eget liv; alt som ser så forklokkende ut og har en slik dragende makt, det er i sannhet døden selv som vil ha meg i eie. Da ser en i sin maktesløshet at en trenger en frelser, og Jesus blir stor og umistelig. Tenk, at han ville gi sitt liv for meg, enda han visste hvor fordervet av synden jeg var!
Så får jeg ta min tilflukt til blodet. Det holder, for det har Jesus selv sagt i sitt Ord. Takk skal han ha for det!
Hans blod mitt purpur være skal
når jeg engang får trede
fra denne verdens jammerdal,
til evig fryd og glede.
Maria Gjuvsland (21),
student 08/09, fra Siljan i Telemark