Bryllupsdrakten

Bryllupsdrakten
Barnefortelling av Mia Hallesby

Når du er blitt buden bort, tenker du: Hva skal jeg ha på meg?

Vi vil alle være fine når vi skal bort. Og jeg vil ikke snakke om når vi skal i bryllup. Stasklærne er ofte ikke gode nok. Vi må ha helt nye.

I det landet Jesus bodde, kan du tro det var en underlig skikk. Når fyrster og andre stormenn ba folk til bryllup, forærte de gjestene sine de klærne de skulle ha på seg. Alle som sa ja til innbydelsen, fikk en fin, ny kledning.

Tenk du, å få nye klær uten å betale en øre.

Du har hørt at Gud innbyr oss til bryllup i sitt rike. Og vet du hva han også gjør? Til alle som tar imot innbydelsen, gir han en drakt.

Nå tenker du sikkert på klær av fint stoff, silke eller fløyel. Og du blir kanskje skuffet når jeg sier at det ikke er en drakt av tøy jeg mener. Den er nok finere og herligere enn noen klær her på jorden.

Vi kan kalle den frelsens drakt.

Jesus led og døde på korset for å frelse oss. Derfor har alle som har Jesus som sin frelser, også tatt imot frelsens drakt. Alle som har sagt ja til innbydelsen fra Gud, har fått den.

Men nå er det noen som er misfornøyd med denne drakten. De vil lage seg klær selv som de synes passer bedre.

Det er mange barn som tenker: Er jeg bare snill og gjør som far og mor sier, blir jeg frelst og kommer med i den store festen i himmelen. De synes de fortjener å komme til himmelen fordi de er snille og gode. De har ingen bruk for Jesus da.

Det er riktig at du skal være snill og lydig. Men det er ikke fordi du er snill og lydig du får frelsens drakt. Den får du bare for hva Jesus har gjort for deg.

Jeg kan gjerne si det slik: Jesus kjøpte den til deg med sitt blod. Og bare når du har den drakten på, kan du være Guds barn her på jorden og bli med i den store festen i himmelen.

«Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1:12).

Fra «Barne-andakter», Indremisjonsforlaget, 1946

«Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.»

Åp 7:9-10