Før het landsbyen Neudorf og var en av de tre lutherske landsbyene i Glückstahl, en tysk-luthersk koloni blant mange i daværende Bessarabia, nå Ukraina og Moldova. Neudorf hadde som de andre landsbyene luthersk kirke og skole, og barna ble fra de var små opplært i bibelhistorien og Luthers lille katekisme. Det var små, men livskraftige kristne samfunn. Men det var den gang, for snart hundre år siden, før kommunistene kom.
Da kommunistene tok makten, forbød de kristendomsundervisning, både i skole og hjem. Alle skulle oppdras og opplæres i ateistisk sosialisme. Kirkene ble stengt og omgjort til kulturhus og lokaler for kino, teater og dans. Mange av de lutherske prestene ble drept. Tysk språk og kristen kultur og tradisjon ble erstattet med russisk språk og sovjetisk ateisme. Neudorf ble erstattet med Karmanova, Gud med Lenin og partiet. Barna vokste opp uten kristen kunnskap, selv om noen nok fikk litt undervisning i all hemmelighet hjemme.
I dag har kommunismen mistet taket på folket. Det ble ikke det paradis som den lovet. Den ga ingenting, men den stjal, myrdet og ødela hvor den kom. Nå forsøker den ortodokse kirke å fylle tomrommet og har overtatt den gamle lutherske kirken. Men den ortodokse kirken gir ikke folket stort annet enn høystemt liturgi på gammelrussisk, og ritualer og tradisjoner som folk ikke forstår så mye av. Sann kristen kunnskap og tro er fortsatt fraværende. Skolene er uten undervisning i kristendom eller bibelhistorie, og barna vokser opp med liten og ingen kristendomskunnskap. De fleste av tysk-luthersk slekt har forlatt landsbyene og reist til Tyskland eller USA, men noen få er tilbake sammen med innflyttede russere eller ukrainere. Bare halvparten av befolkningen er igjen etter fraflyttingen de siste årene. Landsbyene er fattige, og skolene mangler både utstyr og lærere. Det er ikke penger til å betale verken skolemateriell eller lønninger.
For et par år siden begynte Natalia og Vladimir Moser å besøke landsbyene i gamle Glückstahl. Skolene, og mange hjem, har fått glede av humanitær hjelp fra Norge og Sverige. Siste mandag i april var de der igjen, og jeg fikk også være med. Etter ortodoks kalender var det 2. påskedag, og flere mødre med barn var samlet i ei enkel stue til møte, 17 tilhørere til sammen.
Vladimir og Natalia hadde vært der søndagen før, og da var det 30 personer som kom, også noen menn. Da delte de ut litteratur, bl.a. av C. O. Rosenius, samt evangeliseringsheftet «Jesus fant meg», som er oversatt til russisk. Nå spurte Vladimir om de hadde lest det de hadde fått. Flere bekreftet at de hadde begynt å lese. Vladimir formante dem til å lese mer, og delte også ut Luthers lille katekisme for at de skulle lese den. Han samtalte med dem gjennom spørsmål og svar, nesten som et gammelt «husforhør». Han har tydeligvis både tillit og autoritet. Natalia hadde andakt for barna, og brukte flanellograf til illustrasjon. Hun talte om Jesu død og oppstandelse. Både barn og mødre fulgte godt med og svarte på spørsmål. Sist Natalia var i Karmanova forstod hun at barna ikke hadde lært Fader Vår engang. Da hadde de begynt å lære utenat, og nå hørte hun dem om de husket noe. Med litt hjelp fra sine mødre gikk det bra. Som premie fikk alle barna et lekedyr og en appelsin.
Måtte også evangeliets lys igjen få skinne i hele Glückstahl, og fordrive mørket som råder der nå. Vil du være med i bønn og offer om at det kunne skje? Be også Gud om å drive arbeidere ut til sin høst i Moldova. Høsten er stor, men arbeiderne få.