Kom søsken, la oss haste!

Kom søsken, la oss haste!

Vår livskveld kommer nær.

Vi alt vil fra oss kaste,

som hindrer sjelen her.

Kom, la oss fatte mot,

i Åndens kraft å vandre,

til himlen med hverandre!

Så blir vår utgang god.

Da skal endog med glede

den trange vei vi gå.

Gud vil hver dag oss lede

og trofast med oss gå.

Han gir oss liv og lyst,

han lokker, vederkveger,

han styrker, nærer, leger,

vår sjel med Ordets trøst.

Kom, la oss kjærlig vandre,

og legge hånd i hånd,

og holde av hverandre,

i dette trengsels land!

Som barn vi være må,

på veien ikke stride,

Guds engler ved vår side,

som søsken med vil gå.

(Sb. nr. 565)

---