Bildet av far
Av Kristian Fagerli
Det skjedde i en heim der far var sjømann i utenriksfart. På den tiden måtte sjøfolk være i tjeneste i to år før de kunne få gratis heimreise.
Ved frokostbordet en søndag morgen har familien en gjest til bords. Mot slutten av måltidet, før andakten, reiser mor seg, og henter et bilde som sto på kommoden. Et enkelt bilde på stiv papp, i svart og hvitt, uten innramming.
Hun gir bildet til det eldste barnet. Han ser på det en stund. Så sender han det til sin bror. Og nå ser han på det. Og slik går bildet fra barnehand til barnehand der i benken. Og mens det slik går runden, forklarer mor til gjesten hva det er som skjer:
«Det er bildet av far. Vi sender det rundt hver søndag, så vi ikke skal glemme hvordan han ser ut, og kan kjenne ham igjen den dagen han kommer tilbake».
På Jesu tid var det mange som bare så en tømmermannssønn fra en foraktet by.
Noen få hadde fått åpenbart Jesu herlighet.
Etter oppstandelsen står det at han gjentatte ganger viste seg for sine disipler.
En gang, som identifikasjon, viste han dem sine hender og sin side, sårmerkene fra Golgata.
Og disiplene ble glade da de så Herren.
I dag trenger vi igjen og igjen å få malt Jesus Kristus for våre øyne som korsfestet.
Ja, la oss fortsette å se på Ham og gi akt på Ham, troens opphavsmann og fullender.
Se, jeg kommer snart. Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.