Babels spedbarn
Av C. Asschenfeldt-Hansen
Redaksjonen har fått tilsendt ovenstående stykke fra en av bladets lesere med følgende kommentar: «Jeg har flere ganger undret meg over hvordan en skulle forstå vers 8 og 9 i Salme 137. Så kom jeg til å lese hva som sto skrevet om dette i ‘Gullgruben’ (bibelforklaring utgitt på Antikkforlaget). Den utleggelsen som her gis, vil jeg gjerne dele med andre, for den burde ha noe å si til oss alle».
«Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen»! Sal 137:8-9
Salmisten priser dem lykkelige som gir Babel gjengjeld for det den hadde gjort. Dette må vi forstå rett. Uttrykket å «knuse dine spede barn mot klippen» sikter til den forferdelige skikk som var alminnelig i krig i oldtiden. Man drepte ikke bare de voksne, men også barna.
Ordet her er da en profeti om at hele Babels rike skal bli fullstendig ødelagt. Men Gud brukte ikke Israels folk til dette, han lot andre hedningefolk føre denne dommen over Babel.
Men salmisten priser dem lykksalig som fikk lov til å være med å ødelegge Babel. Her må vi huske at Babel står som uttrykk for mørkets rike generelt. Det er bilde på Guds rikes fiender – djevelen, verden og vårt eget kjød. Den dype mening i ordet er derfor dette: Lykksalig er den som får lov til å medvirke til å utrydde mørkets rike.
Spesielt må vi bruke dette ordet på det Babel vi har i våre egne hjerter. Enhver syndig tanke som rører seg der inne, er et av Babels spedbarn. Og han er sannelig lykksalig som tar et slikt Babels barn og knuser det mot klippen.
Dersom du ikke dreper disse Babels barn som er dine synder og lyster, dreper de deg. Og disse Babels barn må knuses mens de er små. Vil du spare dem, vokser de fort opp og kan snart bli for sterke for deg.
Her må vi ikke skåne noen og vise falsk overbærenhet. Den gamle Adam skal druknes, knuses og korsfestes. Da kan overskriften over et Guds barn være klar og tydelig, som Guds Ånd taler gjennom apostelen Paulus i Rom 6: «Død for synden, men levende for Gud».
Det å ha sitt hjerte i det himmelske Jerusalem er nøye knyttet sammen med å be Herren om å dømme hele Edoms og Babels vesen uten å skåne noen. Det ser vi i denne salmen. Det må først og fremst skje i vårt eget hjerte, for Edoms og Babels vesen betyr her djevelens vesen.
Kjærlighet til Herren og hatet til satan kan ikke skilles, så sant vi vil være salige.
|
|