FRELSESVISSHET

FRELSESVISSHET
Av Ingar Gangås

Guds fred i hjertet
Det er Gud, ved Den Hellige Ånd, som fører mennesket inn i vekkelsen så det hører ordet om Jesus. Ved loven får du se sannheten om deg selv, og ved evangeliet rettes blikket på Jesus. Når synderen føres over fra død til liv, og får fred med Gud, kommer også freden i hjertet. Det er Guds fred i hjertet vi kaller frelsesvisshet.
Med andre ord kan vi si at frelsesvisshet er det samme som at «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» (Rom 8:16) Denne freden bygger ikke på noe i hjertet, men er en fortrøstning og tillit til det Jesus er og har gjort.
Ordet forkynner at «det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som snø.» Da springer hjertet av fryd! Tenk at Jesus er død for mine synder!
«Å hvilken ære For tanken alt for stor, Hans barn å være Som i det høye bor! Når jeg er blevet Til Herren rett omvendt, Fra verden revet, Med Jesus rett bekjent, I himlen skrevet Med Lammets røde prent.» (Sb 134)

I sangboken har vi mange personlige vitnesbyrd om dette store under: «Salige visshet: Jesus er min!» (Sb 119), «Ren og rettferdig, himmelen verdig» (Sb 284), «Guds barn eg er!» (Sb 316), «Guds Sønn har gjort meg fri» (Sb 317), «Jeg er frelst. Å for en nåde!» (Sb 345), og «Å eie Guds fred er en dyrebar skatt» (Sb 389) for bare å nevne noen av dem.

Vissheten kommer ved å høre
Skal du bli frelst og komme til sannhets erkjennelse, er det viktig at du kommer inn under Ordets hørelse. Det skjer alltid noe med deg når du lytter til Bibelens tale. Guds ord er levende og kraftig. Det trenger inn i hjerte og samvittighet, og bringer Jesus med seg. Da skjer en av to ting. Enten så bøyer du deg for Guds tale og blir frelst, eller du avviser Guds kall i vantro og går fortapt. Vekkelsesmiddelet er alltid Guds eget ord. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17)
Vi skal i det følgende prøve å si noe mer om frelsesvissheten, og hvordan du får den hos Jesus. Da vil jeg først av alt understreke at denne visshet skapes bare av Den Hellige Ånd. Og det skjer ved at du i Ordet blir overbevist om at «Jesus gjelder i ditt sted».
Utgangspunktet er altså Guds eget ord. Det taler klart om at det er noe som kalles «troens fulle visshet» (Heb 10:22), at «tro er full visshet» (Heb 11:1), og at det er mulig å komme til slik visshet. Paulus vitner slik i Rom. 8:38: «For jeg er fullt viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Utvalgt i Kristus
Mange blir uroet ved å høre ord som Rom 9:16 hvor det står at «så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn», eller Jer 31:18 som sier «Omvendmeg du, så blir jeg omvendt!» eller andre ord om å være utvalgt i Jesus. Dersom en ikke skulle være med i Guds utvelgelse, ja hva da? Da hjelper jo ingen ting.
Du har godt av å bli liten og hjelpeløs i forhold til Jesu utvelgende nåde. For da skjønner du at frelsen og vissheten ikke kan bygges på deg selv. Men merk deg nøye at utvelgelsen er knyttet til Jesus! Du er utvalgt i ham før verdens grunnvoll ble lagt. Det gjelder hver den som hører ordet om Jesus og ikke avviser det i vantro, men lar seg frelse av ham. Hvor godt det er å tenke på at det er hans verk. Han er «troens opphavsmann og fullender». (Heb 12:2) Hvordan stiller Gud seg til meg og deg? Det er det store og avgjørende spørsmål.
I denne saken spørres det ikke først og fremst om hvor mye du elsker ham. Din kjærlighet til Jesus blir for ustabilt grunnlag å bygge på. At det skapes slik gjenkjærlighet til Jesus som takk for frelsen, det er sant. Men du kan ikke bygge på din egen kjærlighet til ham når det gjelder frelsesspørsmålet. Grunnlaget for visshet om frelse og evig liv ligger i Jesu kjærlighet til deg. Her gjelder bare Golgataverket.

Før vi går videre kan vi da slå fast at:
1. det går an å oppnå frelsesvisshet
2. det er Den Hellige Ånd som skaper slik visshet
3. det skjer ved at Jesus blir åpenbar for ditt hjerte
4. dette er en visshet i Ordet
5. denne fredstilstand er den normale situasjon for et Guds barn

Mer enn følelse
Er dette sant? Går det virkelig an å vite sikkert at en er barn av Gud? Slik er det mange som spør i dag. La oss ta med enda et bibelvers som bekrefter at det er slik. I 1Joh 5:12-13 står det: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» Denne vissheten er ikke en følelse først og fremst. Følelsene blir nok også satt i sving, men vi må likevel si at en følelse av visshet frelser like lite som en følelse av uvisshet!
Hadde vi spurt Laodikea-menigheten om de var kristne og hadde frelsesvisshet, hadde de svart: «Vi er rike, vi har overflod og har ingen nød.» (Åp 3:17) Men Jesu bedømmelse da han sto utenfor og banket på var: «Dere vet ikke at dere er usle og ynkelige og fattige og blinde og nakne.»
Derfor er det viktig å være klar over at vissheten om frelse grunner seg på Jesus, og ikke på noe som helst i deg selv!

Verken din tro, beslutning eller overgivelse kan gjelde som garanti av noe slag. Beslutningen om at du vil følge Jesus kan være god så langt den rekker. Uten en slik bestemmelse er det i alle fall sikkert at du går fortapt. Avleggels av synd og gamle syndevaner skal vi heller ikke forakte. Men du blir aldri frelst ved noe av dette. Din overgivelse og bekjennelse kan være et godt utgangspunkt, men det gjør deg ikke til en kristen. Alt dette gir deg i beste fall en kortvarig fred. Men det er og blir en falsk fred på et altfor spinkelt grunnlag.
Skulle vi sette en overskrift over de falske og svikefulle trøstegrunnene vi har nevnt ovenfor, måtte det bli: «Gjør, og deres sjel skal leve!» Ordet sier: «Hør, så skal deres sjel leve.» (Jes 55:3) Rosenius skriver: «Legg nøye merke til om du finner din trøst ved å høre eller gjøre. Av det kan du vite om du lever i troen. Når du aldri kan finne trøst i det som du selv gjør, hva det så er, men bare ved å høre Ordet om Jesus, da vet du at din trøst kommer av troen.»

Jesus er eneste trøstegrunn
Her skal du også merke deg at troen på troen frelser ingen. Bare troen på Jesus kan gi synderen fred. Denne troen fødes i det blikket ditt rettes på Jesus, og du får hvile i hans fullbrakte frelsesverk. Hør: Gud er bare fornøyd med Jesus!
Evangeliet er et budskap om et stort plassbytte. Jesus er fullkommen, og står under Guds velbehag.
Av naturen er du en synder som bare fortjener dom og straff. Den som synder skal dø, sier Guds ord. (Esek 18:4) Det gjelder også deg. Jesus fortjener evig liv fordi han er fullkomment syndfri. Så skjer det store plassbyttet. Jesus dømmes til døden og smaker Guds vrede i stedet for deg. Hans død blir din død. Han reises opp til din rettferdighet. Din urettferdighet legges på Jesus. Hans liv blir tilregnet deg. Du avgår ved døden, men dømmes fri på hans regning. Fra frelsesøyeblikket betraktes du som like fullkommen som det Jesus er, – ren og rettferdig, ja himmelen verdig. Dette er mulig fordi han tok all din synd på seg. Han gikk i døden, slik at du kan få evig liv. Han ble regnet som en synder i stedet for deg, ja gjort til synd, og måtte bære straffen for det. «Ham (Jesus) som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor 5:21) Når dette åpenbares ved Den Hellige Ånd, skjer underet. Dette kaller vi gjenfødelse. Syndere, – de som har bruk for Jesus til frelse, slike som har det vondt på grunn av sin store synd og skyld, og må rope til ham om frelse, – blir tatt til nåde for Jesu skyld. Det er nåde over nåde. «For menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10) «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.» (Matt 9:12) Videre sier han: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Prøv deg selv
Gud vil at du skal holde prøve for å finne ut om du hører ham til eller ikke. Salme 139:23-24 handler om det: «Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» Prøv deg så på følgende spørsmål:
1. Er du redd når Jesus kommer deg for nær?
2. Er du redd når han blir borte for deg?
3. Hva gjør du med din synd, unnskylder du den?
4. Erkjenner (bekjenner) du synden? Må du til Jesus med den?
Ved å svare ærlig på disse spørsmålene kan mye avklares. Skjul ikke noe dersom dette treffer deg. Vend om i tide. Vi lever i en frafallstid der mange glir bort fra Jesus. Det må ikke skje at du mister troen på ham! Det kan være flere grunner til manglende frelsesvisshet. Vær oppriktig, og se etter om noe treffer deg:
* Du er ikke frelst
* Du henger fast i noe du skal gjøre, fordi ditt syndeforderv er ennå ikke avslørt
* Det er en bestemt synd som binder deg, og som du ikke vil bekjenne
* Du spiser ikke din åndelige mat, du er sultefôret
* Du fyller deg med denne verdens lyst, prøver å stå med et bein i verden og et i de kristnes leir. Eksempler: Du vil ikke kvitte deg med verdens musikk, du vil leve i samboerskap, du forsvarer homofili. Her kunne vi nevne mange ting.
* Rikdom og bekymring plager deg
* Travelheten hindrer deg
Skulle du ha behov for en samtale, så vær ikke redd for å oppsøke noen du har tillit til. Det er bedre å innrømme sin fortapte stilling her i tiden, enn å gå evig fortapt.
Slike usle, ynkelige og fortapte, kom Jesus for å frelse. Han vil så gjerne inn til deg med sin fred. Kom som du er! Du får ikke komme inn i himmelen slik du er, men du får komme til Jesus akkurat som du er. Den eneste redning er at han blir din frelser.

Et ord til deg som er syk
Kanskje er det noen som leser dette som er hardt plaget med sykdom, som angst, nervøsitet eller depresjon. Så har du midt i all din nød mistet den frimodige tillit til at du er et Guds barn. Du vil så gjerne leve med Jesus, men alt er mørkt. Da skal du vite at Jesus kjenner all nød og smerte. I denne håpløse situasjon kan du hvile i Jesu frelsesverk. Han vil være ditt tilfluktsrom som du kan skjule deg i.
Bli blott i sårene, Frelserens brud, Så skal du havne der hjemme! Herren, din trofaste Fader og Gud, Kan ei og skal ei deg glemme! Bli i hans vunder, så går det deg vel, Sønn får du være og ingen trell! Bli blott i sårene, Frelserens brud, Så skal du havne der hjemme! Hvordan det føles og hvordan det går, Barn skal du enda få være. Om du enn synder og anklaget står, Slipper du selv for deg svare. Også i livets mørkeste stund Gjelder der oppe nådens forbund. Hvordan det føles og hvordan det går, Barn skal du enda få være. (Sb 236)

Sist oppdatert: www.nll. no

---