Brudens skjønnhet
Av Olaf Klavenæs
Hvor fager du er, min kjæreste! Hvor fager du er! Dine øyne er duer bak ditt slør. Ditt hår er som en hjord av geiter som leirer seg nedover Gilead-fjellet. Dine tenner er som en hjord av nyklipte sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam. Dine lepper er som en skarlagensnor, og din munn er yndig. Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus. Tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. Dine bryster er som tvillinger av en gasell som beiter mellom liljer.
Høys 4:1-5
Brudgommen beskriver bruden slik han ser henne. Han ser en fullkommen skjønnhet, et speilbilde av seg selv, fordi hun er kledd i hans rettferdighet.
«Dine øyne er duer,» er bilde på troens tillit og fortrøstning. Duen ser alltid opp til himmelen, der er dens frihet. Bruden har sitt blikk mot himmelen der brudgommen er.
«Ditt hår er som en hjord av geiter som leirer seg nedover Gilead-fjellet.» Om Samson leser vi at hans styrke var i håret: «Det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.» (Dom 13:5)
Dette «begynne å frelse» er et forbilde på Jesus. Men Samson ble fristet og fanget i synd med kvinnen Dalila. Han lot sin styrke og sin åndelige skjønnhet vike for synd og kjød da han lot Dalila rake av seg sitt hår. Han mistet sitt åndelige liv, sitt samfunn med brudgommen.
Det åndelige livet er som en hårmanke, det vokser ut i samfunnet med Jesus, det er som en hjord av geiter som leirer seg nedover Gilead-fjellet, på de beste beitemarkene, der er det mat og næring. I 4M 32:1 leser vi at Gileads land var vel skikket for feavl. Det betyr at det var gode beitemarker og vann i mengde. Slik er Guds ord for bruden. Hun må leve i Ordets beitemarker og vannmagasiner. Der trives hun, der vokser håret, der blir hun fager som brudgommen selv!
Hør hva Skriften sier i Esek 34:14-15: «På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren.» Og i Sal 23:2: «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.»
Vi ser i disse versene hvordan brudgommen priser brudens skjønnhet. Senere i kapitlet utbryter brudgommen: «Alt er fagert ved deg!» (v.7) Slik ser Jesus på den troende!
Men bruden ser ikke seg selv som fager. Når hun ser på seg selv, bekjenner hun at hun er sort og syndig. Men i ham, i Jesus, ser hun seg ren og yndig!
Dette er troens edle kunst, og ingen – nei ingen – må få oss bort fra den plassen, fra den enfoldige troskap mot brudgommen.
«Men jeg frykter for,» sier apostelen «at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» (2Kor 11:3)
Husk at hele vår salighet står til Kristus, hans miskunnhet, hans renhet, hans fullkommenhet!
Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1Tim 2:4) Gud vil se synderen kledd i Jesus rettferdighet. Det er umulig for oss å beskrive synderens skjønnhet i Jesus, men Bibelen beskriver det for oss, både her i Høysangen og andre steder. I 2Pet 1:4 leser vi at Jesus «har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur.»
Tenk, – bruden har guddommelig natur. Vi hadde ikke våget å si det om det ikke hadde stått skrevet. Men slik er det. Den som har Jesus, har alt!
«Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus,» sier brudgommen. I Høys 7:4 sier han «Din hals er som elfenbenstårnet.» Halsen forbinder legemet med hodet. Bruden er legemet, brudgommen, Kristus, er hodet. Og denne forbindelsen mellom den troende og Kristus er sterk og uinntagelig, som Davids tårn, som elfenbenstårnet. For i denne forbindelse har bruden hele sitt liv og all sin fortrøstning!
Davids tårn er bygd til våpenhus. Så lenge vi er i denne verden, er vi i krig. For vi har en fiende, en som ikke vil at vi skal bli frelst. Davids våpenhus er vår redning i denne striden. Der finne bruden sitt skjold, «troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.» (Ef 6:16)
David lovsynger vår redningsmann i striden: «Lovet være Herren, min klippe, han som lærer opp mine hender til strid, mine fingrer til krig. Han er min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til.» (Sal 144:1-2)
Det er godt å ha et så sikkert tilfluktssted, en slik borg! Det er som vår bror Martin Luther sier det i sangen:
Vår Gud han er så fast en borg, Han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg Og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård Til strid i mot oss står,
Stor makt og arge list Han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.
Vår egen makt er intet verd, Snart fikk vi banesåret.
Men én går fram i denne ferd, Som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst? Han heter Jesus Krist.
Den høvding for Guds hær, I ham kun frelse er.
Han makten skal beholde!
(sb 479)
Ja, brudgommen er brudens eneste håp i striden. Men det er også et håp som holder, som elfenbenstårnet. Det lar seg ikke påvirke av vær og vind, det står støtt, tæres ikke av tid og tann og eldes ikke!
Guds ord står fast, det rokkes ikke. Ordet er brudens faste klippegrunn!
«Dine bryster er som tvillinger av en gasell som beiter mellom liljer,» sier brudgommen i det siste verset i vår tekst.
Gjennom brystene gir en mor liv og næring til sitt barn, fra det liv hun har inne i seg selv.
Vi har sett bilder fra hungersnød i Afrika; – kvinner med uttørkede bryster og barn som derfor dør av sult.
Bruden har fått livet av brudgommen. Han har gitt henne det levende vann, livets vann. Og «det vann jeg vil gi henne,» sier Jesus «blir i henne en kilde med vann som veller fram til evig liv.» (Joh 4:14)
Bruden får være med å gi av sin overflod til Guds barn, til de andre troende. En troende mor gir sin morsmelk til sitt nyfødte barn, men enda viktigere enn hennes kjødelige bryster, er hennes åndelige bryster. Hun skal også die sitt barn med åndelig melk.
Morsmelken gir liv for tiden, den åndelige melk gir liv for evigheten!
«Måtte dine bryster være som vintreets druer,» sier brudgommen i Høys 7:8. Vintreet er Jesus. Vi som hører ham til er grener på vintreet. Det er vintreets sevje som flyter i grenene.
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt, sier Jesus i Joh 15:5
Brudens bryster er bilde på den levende kristne som gir og deler ut livets ord til syndere; som bærer frukt, evangeliets frukt. Det er å gi av livets ord og livets vann til hjelpeløse syndere.
Uten dette ord og dette vann lider vi hungersnød og åndelig død.
Men bruden har ingen frukt i seg selv, ingen fagre bryster som kan gi liv til en døende verden. Alt har hun i brudgommen, i Kristus. Derfor må hun bli i ham!
Bli i meg, har Jesus sagt, Da du frukt skal bære.
Ingen kan av egen makt Leve Gud til ære.
Bli i ham, bli i ham, Da vil frukten vokse fram.
Bli i ham i barnlig tro, Regn med ham alene,
Selv han da i deg vil bo, med sin kraft deg tjene.
Bli i ham, bli i ham, La deg prege av Guds lam.
(sb 483)