Nyttårstale

Nyttårstale
Av Per Bergene Holm

I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i landene Iturea og Trakonitis, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, og mens Annas og Kaifas var yppersteprester, – da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen. Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og de ujevne veier skal bli jevne. Og alt kjød skal se Guds frelse.

Han sa da til folket som drog ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har.

Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.

Han gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.

Luk 3:1-18

Døperen Johannes var en profet som virket i Elias’ ånd og kraft. Han bar klær som minnet om døperen Elias, og var som han en botsprofet.

Det er i dag den siste dagen i året. Det i seg selv burde kalle oss til bot. I Israel ble året innledet med basunenes høytid, en botshøytid. Folket ble ved basunene kalt til møte med Gud, til bekjennelse og oppgjør. Denne høytiden munnet ut i den store forsoningsdagen, hvor syndene ble bekjent over det stedfortredende sonofferlammet.

Ellers i livet er det så mange ting vi gjør opp status for ved et årsskifte. Det er tiden for regnskapsavslutning. Status skal gjøres opp, og den sanne stilling skal komme for dagen.

Hvordan er din stilling? Hva er status i ditt liv? Gud sendte sin profet ut i ørkenen, der det var tørt og livløst. Det var Israels situasjon. Vi hørte her i går om Herren som gikk ned til sin hage for å plukke liljer. Johannes stod fram i en ørken. Her var det ikke mye til lysthage. Her var det ikke mange liljer å sanke.

Johannes forkynte til omvendelse. Folket og den enkelte måtte skille seg av med synden. Skulle menneskene leve med Gud, så måtte synden bort, for det var syndene som skapte skilsmisse mellom menneskene og Gud. Den enkelte måtte forlate sin syndige vei og vende om til Herren, for det er ingen frelse for den som ikke skiller seg av med synden.

Det som hindrer og stenger må bort. Krokveier må rettes ut og de ujevne veier må rettes, slik at Herren kan stige inn til ditt hjerte. Profeten Johannes talte med profetenes røst: «Rens dere, tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt. Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!» (Jes 1:16-17)

Slik taler Guds ord gjennom sine profeter til et folk som tar det lett med synden og tar det som en selvfølge at de hører Gud til. Det er et ord til oss også. Du må «bort fra synden vike, eller aldri se Guds rike». Synden må få en ende. Du kan ikke fortsette å leve i den. «Rens dere og tvett dere!» Slik talte profeten Jesaja og slik forkynte døperen Johannes.

Johannes døpte med vann til omvendelse, til syndenes forlatelse. Det gamle testamente er full av bestemmelser om ulike slags renselser. Den som hadde vært i berøring med noe sykt eller dødt, eller i berøring med blod, sæd, utflod eller noe annet urent, måtte rense seg. Han var smittet av urenhet og måtte renses. Han var uren og enhver som kom i berøring med ham ble uren. Derfor måtte han holde seg borte fra andre, ikke en gang gå inn i sitt telt eller på noen annen måte besmitte andre. En skulle bade hele sitt legeme i vann og slik rense seg fra urenheten.

Dette var jødene omgitt av til daglig. De måtte stadig rense seg, stadig måtte de bade sitt legeme i vann. Gud ville gjennom disse forskriftene minne sitt folk om syndens alvor. Synden gjorde skilsmisse, stengte ute fra samfunnet med de andre og med Gud. En måtte renses fra synden og urenheten.

Sykdom og død var følger av synden, og derfor knyttet Gud urenhet til sykdom og død. Sykdom og død understreket syndens alvor, for det var utslag av dommen over synden, døden. Der det var synd, der var det lidelse og død, der var syndens lønn.

Hver gang Gud i Det gamle testamente kalte folket til møte med seg, ser vi at han krever at folket må hellige seg. De må for det første ikke røre ved noe urent i ventetiden, og så må de vaske sine klær og bade sine legemer. Den som skal møte Herren, den Hellige, må være helliget og ren.

Sammen med alle andre bud og forskrifter om renselse, skal dette minne folket om at Gud ikke tåler synd eller kan forlikes med synd og urenhet. Den som skal leve med Gud må være ren, ikke bare i det ytre, men fullkomment hellig som Gud selv.

Nå kaller Johannes folket til møte med Gud. Himlenes rike er kommet nær, Herren selv kommer for å gjeste sitt folk. Da er det tid for å omvende seg, hellige seg, for å rense seg fra synd og urenhet.

Ja, skulle det ikke være tid for oss også til et omvendelsens bad, til renselse og avleggelse av synden, slik at vi kunne møte Herren når han kommer for å hente sine. For han kommer for å hente dem som har tvettet sine kjortler og gjort dem rene i Lammets blod.

Vi tenker så lett at en domsprofet eller en botsprofet er noe mørkt og forferdelig, men det er egentlig nåde fra Gud.

Gud vil at vi skal bli frelst. Derfor kaller han oss til omvendelse, til renselse. Og hele døperen Johannes’ virksomhet var fra ende til annen en stor nåde fra Gud.

Tenk bare på hans dåp. Her skulle de få komme, hvor skitne og urene de enn var, og så skulle de få bade seg rene. Gud hadde midt i ørkenen gitt dem en renselseskilde.

Mange kom i nød over sine synder ved døperens forkynnelse. De hørte om øksen som allerede lå ved roten av trærne. Lysthagen var full av tørre trær og ville vekster. Her var det verken frukt eller liljer. Gud ville holde dom, han kom for å holde regnskap.

Hva skal vi gjøre?, sa mange. Johannes lot dem bekjenne sine synder og bli døpt med omvendelses dåp til syndenes forlatelse, og så formante han dem til å følge Guds bud i hverdagslivet, idet han påtalte særlige fristelser for de forskjellige menneskene i deres stand og stilling. Synden måtte bort.

Men tenk hvilken nåde, at Gud hadde gitt dem et bad hvor de kunne renses fra sin synd, hvor de kunne få syndenes forlatelse! De kunne få bekjenne sine synder som tynget dem ned, og så legge dem av i det de ble døpt.

Johannes forklarte selv sin virksomhet ut fra Jesaja 40. Han var en røst av en som ropte i ørkenen. Der begynner hele kapitlet med et ord som sier at folkets skyld er betalt, at Jerusalem «av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder».

Herren har selv betalt, har selv skaffet til veie soning for synden. Det er derfor han kan forlate alt. Det er derfor Johannes kan kalle syndere til omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Forlatelsen av syndene hviler på at en annen har betalt prisen. Herren selv har betalt, han har selv skaffet til veie soning.

Og når døperen Johannes virksomhet står på det høyeste, så kommer Jesus for å la seg døpe av Johannes. Han stiger ned i det samme vannet hvor de andre har fått legge av seg sine synder. Og Jesus bekjenner i sin dåp alle de andres synder som sine. Han, den rene, stiger ned i vannet og tar opp de synder de andre har fått legge av seg. Ja, han tar på seg verdens synd og bekjenner den som sin. Derfor kan døperen Johannes etterpå peke på Jesus og si: «Se, der Guds lam som bærer verdens synd.»

Du, – Jesus har båret din synd! Den synd som du sliter med og som du ligger under for, den har han båret. Den har han sonet og gjort opp. Den bør ikke lenger fordømme deg. Du har en renselseskilde i Jesu blod. Der kan du få tvette dine klær og bade deg ren. Der er det syndenes forlatelse å få.

Ja, du har fått et vannbad i Ordet om Jesus, om syndenes forlatelse i hans blod. Du skal få høre deg ren, i det du i takk og tro tar din tilflukt til syndenes forlatelse i Jesu blod. Herren har av Jesus fått soning for dine synder.

Så kommer Jesus snart igjen for å hente sin brud. Han kommer til sin hage for å plukke sine liljer, for å høste frukten av sitt gjenløsningsverk. Den tiden nærmer seg.

Er du ren, er du blant de hellige, som er badet og som kan møte din Herre og Gud? Har du tvettet din kjortel og gjort den ren i Lammets blod? Tenk, hvilken nåde mot deg at det finnes en slik renselseskilde, midt i ørkenen i ditt liv, midt i din elendighet. Du må ikke gå utenom denne renselseskilden, du må ikke tro at du kan være Abrahams barn i kraft av noe annet.

Nå slipper vi å fly ut til Jordan for å bli døpt der. Du og jeg skal daglig i vårt bønneliv få ta vår tilflukt til Jesus, vi skal daglig få legge av våre synder hos ham, få tvette våre kjortler i hans blod.

Jeg tenkte så lenge at det å legge av synden var det samme som å seire over den, få ryddet den ut av livet ved kamp og strid. Men så fikk jeg se at den eneste måte jeg kan legge av synden på, det er ved å bekjenne den for Jesus og legge den av hos ham. Da er den ikke lenger min, for da har han tatt den, og så er jeg fri. Det er også den eneste måten du kan løses fra synden i livet ditt. Ta din tilflukt til Jesus med din synd. Han løser deg fra den. Han har båret den. Hos ham er forlatelsen.

Frykter du for Jesu gjenkomst?

Hvis du lever med Jesus, tar du din tilflukt til ham med dine synder, så har du intet å frykte.

Hans blod renser fra all synd.

Frykter du for hva året som kommer vil bringe, frykter du for syndens snarer og ditt eget kjød? Ja, vi er svake skapninger og vi har grunn til å frykte vårt eget hjerte. Og det kan være særlige synder som vi sliter med og ligger under for og som vi frykter skal ta makten over oss. Fly synden! Det er noen synder du ikke makter å stå i mot. Da skal du ikke ta kampen opp mot dem, men du skal fly dem. Men framfor alt skal du væpne deg med Guds ord. Der hjertet blir fylt av Guds ord og grepet av det, der får hjertet en ny retning, en ny glede, en ny lyst, og så mister synden sin makt.

Og innvi ditt liv til tjeneste for Jesus, still dine lemmer til tjeneste for ham og for det som er rett. Det frir også fra synden, for det gir ikke synden rom. Gå ikke ledig på torvet, men ofre deg for andre mennesker, tjen de andre med det du er og har. Tenk ikke så mye på hva du har lyst til, men søk de andres beste.

Ja, vi kunne fortsatt med mange slike formaninger. Slik formante Johannes og slik formaner Paulus. Still deg til tjeneste for rettferdigheten. Det er den andre siden av å fly synden og omvende seg fra den. Syndenes forlatelse og renselsen i Jesu blod er den ene siden. Det løser meg fra syndens skyld og frir meg fra synden. Men dersom ikke livet så blir fylt av noe annet, så vil synden igjen ta sin plass og gjøre meg til sin slave.