NYTTÅRSTALE
Av Per Nordsletten (1837-1923)
Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.
Luk 13:6-9
I dag er nådens tid, I dag er Gud å finne. Nu kan alvorlig flid, Hans milde hjerte finne. Opp, opp, til bedrings gråt, og etter Jesus jag. Men snart; det er mitt råd, Nu heter det: I dag.
Det er ingen smerte i livet som er så dyp som kjærlighetens smerte. Og ingen ting er så bittert, som skuffet eller misforstått kjærlighet. Derfor er det vel ingen som har blitt så såret som Jesus, fordi ingen har elsket som han. I tre år gikk han omkring blant sitt eget folk. Lærte, leget, gråt og ba. Men den eneste frukten av dette, var at de – som folk betraktet – foraktet ham, og slo seg ikke til ro før de hadde tatt fått hengt ham på et kors. Allikevel sier han, mens han henger der: «Herre, la dem enda få bli stående en tid til. Mitt blod skal nå gjødsle deres hjerterot. Kanskje de da bærer frukt. Hvis ikke kan du hugge dem ned.»
Har du sett resultatet ?
Dette folk ble virkelig hugget ned. Den dag i dag ligger de hugget ned, til en advarsel for andre.
Men hør nå kjære venn, du som leser eller hører dette: Nå feirer du Nyttårsaften igjen! Hvor mange nyttår har du feiret, det ene år etter det andre? Har du stått som fikentreet i tre år uten frukt. Eller er det mer? fem år, ti år, tjue år? Og enda ikke båret frukt for Gud? Når du ser etter de dager og år som har forsvunnet, hvordan er da regnskapet?
Nå må du ikke forherde ditt hjerte. Husk, Gud kjenner hver en tanke du har tenkt, alle hemmelige begjær, ethvert ord du har talt og enhver handling.
Har enhver handling vært gjort fordi du elsket Gud over alle ting?
Men det er ikke nok med det du har gjort eller ikke gjort. Hva med nåden du har foraktet?
Du er døpt, du har hørt om Jesus og lest om Jesus. Du har nytt nattverden og fått forlatelse, og Guds ord har ofte talt til ditt hjerte. Synderes venn har kommet for å lete etter frukt, mens han om og om igjen har ledet dine tanker inn mot evigheten. O, min venn, tenk på alt det ansvar du har ovenfor andre!
Du har såret Jesu kjærlighet gang på gang, mens Han har lett etter frukt hos deg. Og han har ikke funnet noe. Bare dårlig frukt har han funnet: Lettsinn, likegyldighet, hovmod, egenrettferdighet…
Tenk om dette var din siste nyttårsaften, at du ikke får oppleve den neste? Kanskje den hellige, rettferdige Gud har løftet øksen og sagt: Ethvert tre som ikke bærer frukt, skal hugges og kastes på ilden. Men så har Jesus tatt tak i økseeggen og sagt: La det stå et eneste år til! Til neste nyttår!
Om du nå var sikker på at du skulle være i evigheten neste nyttår, hvordan ville du da bruke det neste år?
Neste året? Min venn, du kan jo ende der lenge før!! Du ender jo en dag i evigheten. Det er likesom ikke så populært å tale om dette i dag.
Men Jesus har bedt for deg inntil i dag, og akkurat nå holder han på å grave rundt ditt arme hjerte. Skal det og være forgjeves, nå når du merker at Han graver? Han har gravd slik at du har fått en syk samvittighet, eller kanskje en fredløs sjel.
Kanskje du er blitt redd for å dø? Redd for evigheten? Ulykkelig? Da kan du med all denne ufruktbarhet få fly til den ømme, milde favn som er åpen for deg. Et hjerte som brast så kraftig på Golgata, at det nå er åpent for ufruktbare! Der er det bot for alle smerter, legedom for alle hjerter!
Nå er hans hjerte, arm og skjød, En tilflukt for beklemte sjele. Der er de fri for dom og død, Der ingenting dem mer kan kvele. Han renser deres synder av, Uti sitt blod det røde hav. Så han på dem ei mer vil tenke, og deg Den Hellig Ånd vil skjenke.
Ditt skyldbrev er visst både langt og stort, – både for den synd du har gjort, og all den nåde du har foraktet.
Men skriften sier at Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd. (1Joh 1:7) Om dine synder er blodrøde, skulle de bli hvite som den hviteste snø. Om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. (Jes 1:18)
Du har kanskje falt dypt, eller kanskje du har falt fra nåden? Men han hjelper den som ligger nede, da Han er det lam som er slaktet og som har gjenløst deg til Gud med sitt blod.
Den første frukt som kommer til syne når Jesus har fått grave, er synet på den fortapte synder. Du får se en heslighet som du før ikke ante var mulig. Innad i ditt hjertes tre, får du se at treet ikke er godt. At der er det bare synd og skyld; nød og brøde, mange, mange tusen pund som de gamle sang.
Den neste frukt er at du begynner å be. Ikke som før; for å ramse opp utenatlekser, eller for å vise din kristendoms frukt, eller for å vise det du kunne i hodet og munnen.
Nei nå ble det slik at du måtte finne en krok, der du kunne være alene, så ingen andre enn Gud kunne se og høre deg. Nå ble det en trang til å tale med Gud om alle ting, gråte ut ved hans hjerte, og bønnfalle ham om tilgivelse og forlatelse for alle ting.
Spørsmålet som nå opptar hjerte, sinn, tid, og tanker, er dette ene: Kan jeg få nåde, kan jeg bli frelst.?
Nå blir Golgata det eneste sted på denne jord hvor du tror det er hjelp.
Er det sannhet og alvor i din søken, for det er vel det? Så vil du og finne det han har sagt: Kall på meg i din nød så vil jeg frelse deg, og følgen blir at du kommer til å prise meg. (sal 50:15)
Da vil det bli et nådens nyttår for deg, med nåde til omvendelse og gjenfødelse til et levende håp.
Hør min formaning til deg kjære venn: La ikke Jesus lete forgjeves etter frukt. Og du som er min troende venn i Jesus Kristus, du som Jesus har gravd og gjødslet om, du som har fått se mer av det han har gravd i år enn forrige år. Egenkjærligheten, hva med den? Egennytte? Urene tanker? Vantro? Vet du med deg selv at du tror? Kulde? Sløvhet; – de siste tider er søvnens tid!
Tenk hvor mye du har å takke Herren for! Først for at Han har gravd det fram, deretter at det samme allerede er tilgitt; at Han trofast har tuktet og trøstet deg; at han ømt, mildt og kjærlig har båret deg; at han har latt deg erfare at han elsker deg.
Han har vist at den Han elsker, den refser Han; for å kunne vise deg hvor ond, elendig og hjelpeløs du er i deg selv. Og for at du med dette skal lære, at det er av nåde du blir frelst, – for at du enda mer skal fly til Hans hjerte.
Han tukter deg ikke for å jage deg, men for at Han skal få være ditt eneste skjold og verge. Han har kanskje tillatt Satan å sette inn på deg med bespottelige tanker, gudsfornektende tanker. Uansett hva du har bedt, syns det ikke å hjelpe.
Dette er også nåde, dels for å vise Satans makt, dels for at du skal erfare din hjelpeløshet. De største anfektelser og prøvelser vil bringe mest velsignelse for det åndelige liv, og vil sikkert bli årsaken til at lovsangen skal lyde klarere både her og i evigheten.
Å ja min venn, prøv nå i stillhet og tenke over all den nåde og miskunn Han har vist deg i dette året, både på sjel og legeme. Husk nå at denne Hans miskunnhet er den samme til evig tid! Og at Han derfor også neste år vil grave, gjødsle og se etter frukt. Alt hva Han gjør er godt og miskunnhet alle ditt livs dager. Og det bitreste er kanskje best, da det graver dypest.
Mens du venter på at Herren skal komme igjen, så prøv å vinne noen sjeler for din frelser. Prøv også i kommende år å få noen med til bryllupsfesten! Lammets bryllup!
Herren velsigne deg, hvor du enn er. Striden er snart slutt og seieren er vunnet!!