Elsker du Jesus?
Av Per Bergene Holm
Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam!
Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!
Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!
Joh 21:15-17
Peter hadde sagt til Jesus at han elsket Jesus mer enn alle de andre. Har du sagt det noen gang? Ja, om vi ikke sier at vi elsker ham mer enn alle de andre, så sier vi i alle fall rett som det er at vi elsker ham mer enn noe annet, men jeg vet ikke om vi mener det like alvorlig som Peter?
Jeg er redd det for oss mer er et munnhell. Men det var ikke et munnhell for Peter, han mente virkelig det han sa. Det var hans hjertespråk og ønske. Det var virkelig ingen som betydde mer for Peter enn Jesus. Peter hadde forlatt alt og fulgt Jesus. Han var beredt til å følge Jesus både i fengsel og død, det var Peters sanne mening. Han mente virkelig at han elsket Jesus slik. En annen ting var at når det kom til stykket så sviktet han, men det var ikke noen det smertet mer enn nettopp Peter. Han hadde virkelig trodd at han elsket Jesus mer.
Elsker du Jesus? Mener du det du synger om ham?
«Mitt liv og min kjærlighet gir jeg til ham som har elsket meg først.» Er det bare en kort stemning etter en rørende tale, eller er det hjertets sanne mening, som får følger for ditt liv slik det fikk følger for Peter? Han forlot i sannhet alt og fulgte Jesus. Det lå alvor bak Peters ord, det var ikke bare ord.
«Mine barn», sier apostelen Johannes i sitt brev, «la oss ikke elske med ord eller tunge, men i gjerning og sannhet! På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans ansikt.» (1Joh 3:18-19)
En kjærlighet som bare består av ord er ikke sann, den holder ikke. Er det bare ord når vi synger: «O Jesus min venn, o Jesus min bror, du kjærest meg er tross alt her på jord;» «Å være din, o Jesus, det er livet;» «Jesus, Jesus, ham alene står mitt hjertes lengsel til;» «Din, o Jesus, din å være er min lyst og all min ære … Under korset vil jeg trede, bære det med stille glede»?
Hvis Jesus skulle spørre deg om det er sant det du her synger, hva måtte du da svare? Jesus kommer til deg og spør deg: Elsker du meg?
Med sitt spørsmål minner Jesus Peter om det som hadde skjedd i yppersteprestens gård. Jesu samtale med Peter skjer i grålysningen rett ved en kullild, akkurat som den kullilden Peter hadde varmet seg ved i yppersteprestens gård. Slik stilles Jesu spørsmål i kontrast til Peters ord i yppersteprestens gård, der Peter på et spørsmål fra ei tjenestejente hadde svart at han ikke kjente Jesus.
Og så spør Jesus: «Elsker du meg Simon, Johannes’ sønn, er det sant det du sa om at du elsker meg mer enn de andre?»
Jesus kaller ham ikke Peter, men Simon, det navn han bar før han ble kalt av Jesus, et navn som minner Peter om hvem han er i seg selv, – den som ikke er til å stole på. Peter vet at han ikke kan løpe fra sine ord i yppersteprestens gård, de vitner i mot ham. Han husket nok hva Jesus hadde sagt: «Det hjertet flyter over av, det taler munnen. … For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt» (Matt 12:34-37).
Peters ord var en fornektelse av kjennskapet til Jesus, en fornektelse av det evige liv. For det evige liv er jo å kjenne Jesus. Det var i sannhet alvorlig fatt med Peter.
Men Peter unnskylder seg ikke. Han vet at det ikke nytter, og han vet hva hans ord innebærer, at de fordømmer ham. Dersom Peters ord i yppersteprestens gård alene er uttrykk for Peters sanne hjertetilstand, så er hans tro og kjærlighet til Jesus intet, bare et munnhell.
Men Peter vet at det ikke er den hele og fulle sannhet om hans hjertetilstand som kom til uttrykk i yppersteprestens gård. Han vet at han fornektet Jesus, det kan han ikke løpe fra. Bedre er han ikke. Slik er han etter sin gamle natur. Han forsvarer seg ikke, men må se sin egen synd og svikt i øynene, hvor smertelig det enn er.
Å, om du og jeg kunne lære dette av Peter. Du er ikke bedre enn det du viser deg i dine verste øyeblikk! Forsøk ikke å forsvare deg, men erkjenn det som det er. Slik er du! Ja, langt verre. Hva vitner så ditt liv og dine ord om?
Men Peter vet at dette er ikke hele sannheten om ham. På tross av hva han sa i yppersteprestens gård, så har han Jesus kjær. Han er ikke bare Simon, men han er også Peter, et nytt menneske som elsker Jesus og har sitt hjerte rettet på ham. Og dette i Peter kan ikke leve med fornektelsen, kan ikke leve i fallet, men finner ingen rast eller ro eller hvile uten hos Jesus. Peter elsker Jesus av hjertet, det er ikke bare munnhell, han vil virkelig leve med Jesus og leve for Jesus. «Fø mine lam!» sier Jesus.
Elsker du Jesus? Hva vitner dine ord og gjerninger om? Du skal kjennes rettferdig eller fordømmes etter hva dine ord og gjerninger vitner om deg, for dine ord og dine gjerninger åpenbarer hva som bor i ditt hjerte. Det kan nemlig ikke skjules. Troen er ingen død ting, men den er levende, den kommer til uttrykk. Troen har sine gjerninger, og disse kommer til uttrykk både i ditt forhold til synden og ditt forhold til Guds ord og bud.
Og om Jesus skulle minne deg om synd og svikt, slik han minnet Peter, så forsvar deg ikke, unnskyld deg ikke, men bøy deg under dommen over livet ditt. Å, måtte det også være slik i ditt hjerte, på tross av synd og svikt, at det var en kjærlighet til Jesus der, en trang etter å høre Jesus til og leve for ham, slik at du også kunne si: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.»
Men Jesus er ikke ferdig med dette ene spørsmålet. Peter hadde ikke bare fornektet Jesus en gang, og du har vel ikke bare sviktet Jesus en gang du heller. For hver fornektelse, for hver svikt kommer Jesus til Peter med et spørsmål. Andre gang spør han: «Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg?» Nå er det ikke spørsmål om Peter elsker Jesus mer enn de andre elsker ham, men om han elsker Jesus overhodet. Ett enkelt fall er alvorlig nok, men et gjentatt fall, en gjentatt fornektelse, er langt alvorligere.
Har du falt i en synd én gang og sviktet Jesus én gang, så er det alvorlig nok. Men da burde du ha flydd til Jesus som fra ilden, tatt din tilflukt til Jesus og omvendt deg fra synden. For er din tro og kjærlighet til Jesus der, så kan du ikke samtidig leve i strid med ham. Da er det å falle i synd som å falle i ild eller vann. Men faller du igjen, så er det grunn til å spørre om du elsker Jesus i det hele tatt, om du ikke elsker synden og verden mer enn du elsker Jesus, siden du ikke vokter deg mer for fall. Da er det et spørsmål om du er mer fortrolig med synden enn med Jesus.
Ser du hvor alvorlig Jesus ser på Peters andre fornektelse? Det er ikke det at den ikke er sonet i Jesu død, det er ikke det at det ikke er tilgivelse å få, også for Peter. Men fall i synd er alvorlig, for det vitner om ditt forhold til Jesus, det vitner om en alvorlig brist i din kjærlighet til Jesus. Ja, det setter et stort spørsmålstegn ved om du i det hele tatt elsker Jesus, om han i det hele tatt betyr noe for deg, når du kan fornekte ham i dine ord og gjerninger gang på gang.
Og det er smertelig for Peter å få dette spørsmålet av Jesus. Han vet at hans andre fornektelse i yppersteprestens gård var sterkere enn den første, han vet at den fordømmer ham. Skal han dømmes etter sine ord og sin ferd i yppersteprestens gård, så elsker han ikke Jesus. Men han vet også at det ikke er hele sannheten om hans hjerteforhold til Jesus. Han elsker Jesus. Fallet i yppersteprestens gård er ikke det sanne uttrykk for det som råder i hans hjerte. Peter er slik, det er sant, han er og blir Simon, den troløse. Men det er også født noe av Gud i hans hjerte, en tro og tillit til Jesus, en kjærlighet til Jesus. Peters hjerte er rettet på Jesus, og han kan ikke leve Jesus foruten. Han taler ikke høyt om denne kjærligheten, ikke med brautende ord, men han setter sin lit til at Jesus vet at Peter har Jesus kjær.
Men Jesus er enda ikke ferdig med Peter. Peter hadde fornektet Jesus tre ganger. På Jesu spørsmål har ikke Peter svart at han elsker Jesus. Han har brukt et svakere uttrykk, at han har Jesus kjær. Peter vet at hans ord og tanker om seg selv natt til langfredag ikke holdt hva de lovet. Nå har han ikke store ord å bruke om sin kjærlighet til Jesus, men han vet at han har Jesus kjær, han kan ikke leve Jesus foruten.
Nå setter Jesus spørsmålstegn også ved denne kjærligheten hos Peter. Den kjærligheten Peter hadde gitt uttrykk for natt til langfredag, den sviktet, den holdt ikke. Kjødet hadde fått rom hos Peter, kjødets hovmod og selvgodhet, og Peter hadde begynt å regne med seg selv og stole på seg selv. Men denne kjærligheten hadde vist seg å være tom, den holdt ikke hva den lovet.
Jeg er redd at det gjør ikke dine og mine tanker og ord om vår kjærlighet til Jesus heller, det holder ikke hva vi lover.
Men det er heller ikke den kjærligheten Peter har i tankene når han sier at han har Jesus kjær. Peter taler ikke om den kjærligheten som vil vise seg stor og som vil vinne anerkjennelse og ros, men han taler om at han ikke kan unnvære Jesus, at han trenger til Jesus og har Jesus kjær, fordi Jesus er den han er. Det er troens kjærlighet til Jesus, selve hjertets rettethet på Jesus, og som sier: «Nei, for alt jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste!»
Men det er også denne kjærligheten Jesus setter spørsmålstegn ved i sitt siste spørsmål. Det er det som gjør spørsmålet så alvorlig, og som bedrøver Peter. Peter hadde i sin tredje fornektelse bannet på at han ikke kjente Jesus.
Det er ikke sikkert at du har bannet på at du ikke kjenner Jesus, men ved gang på gang å falle i den samme synd, gang på gang å gjøre Jesus i mot, så kan det være som å banne på at du ikke kjenner Jesus, det kan være et uttrykk for at du fastholder synd, at du lever i synden og har slått deg til ro i den.
Du vil nok også si at du likevel har Jesus kjær, men Jesus kommer til deg også og han spør om det er sant. Vitner dine gjentatte fall og svikt om at du har ham kjær? Og dette spørsmålet skal du ikke bli så lett ferdig med, det skal du ta med deg hjem og inn i ditt lønnkammer. Der skal du tale ut med Jesus om dette spørsmålet. Har du virkelig Jesus kjær?
Dine gjentatte fall i den samme synd, hva er det uttrykk for? Det vitner enten om at du lever etter kjødet og er en frafallen, eller så vitner det i det minste om at kjødet har fått makt i livet ditt og at du er i en farlig stilling.
Peter blir bedrøvet over spørsmålet. Han vet at hans ord i yppersteprestens gård, hans eder og forbannelser, fordømmer ham. Det er ingen grunn til at Jesus skal tro ham, han eier ingen troverdighet. Alt taler i mot ham. Og Peter forsvarer seg ikke. Han har intet å si til sitt forsvar. Men han vet at det som skjedde i yppersteprestens gård, det er ikke Peters vedblivende stilling og et sant uttrykk for det som er hans hjerteforhold til Jesus. Det var et meget alvorlig fall, det hadde nesten endt med frafall, men Peter ble ikke i fallet. Han kom til Jesus med det.
Og slik som han er, overgir Peter seg til Jesus, med sine svikt og sine fall. Han fører ikke fram noen bevis, noen eksempler på sin kjærlighet. Nei, han viser ikke til noe, han bare overgir seg til Jesus som vet alt om ham, i forvissning om at Jesus også vet at Peter tross alt har Jesus kjær.
Det er ikke en kjærlighet som kjennetegnes av store ord og store gjerninger, men det er i første rekke en kjærlighet som knytter Peter til Jesus, en kjærlighet som springer ut av at Jesus er den han er. Ham vil Peter høre til, ham vil han tjene, ham vil han leve for. Det er hans sanne hjertespråk, og han er forvisset om at Jesus også vet det, på tross av Peters fall.
Elsker du Jesus?
Er det sannheten om ditt hjerteforhold til Jesus? Jesus spør nemlig ikke først og fremst etter dine ord, men om ditt hjerte, for livet utgår fra hjertet, ikke fra munnen. Det er ikke sikkert du heller kan bruke så store ord om din kjærlighet til Jesus og trekke fram veldige bevis på den. Men kan du si med Peter: «Du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.» Det er den første kjærlighet, den kjærligheten som henger ved Jesus og ikke kan være ham foruten, og den må du aldri miste. For det er denne brudens kjærlighet som binder deg til din brudgom. Faller den bort, så faller du fra Jesus.
Ja, hva så med deg som så gjerne vil høre Jesus til, men ikke finner den kjærlighet i ditt hjerte som du så gjerne skulle ønske. Da vil jeg vise deg et ord i 1Joh 3. Du kan lese fra 1Joh 3:5-20. Først taler apostelen om at det er umulig å bli i Jesus og samtidig leve i synden, men at den som lever i Jesus også kommer til å leve som Jesus. Slik er det kristne livets egenart. Dette livet og denne kjærligheten som er livets indre drivkraft, ligger ikke bare i munnen, men viser seg i gjerning og sannhet. Hjertets tro og kjærlighet til Jesus viser seg virksom i livet, i tjenesten og offerviljen. På dette kan vi kjenne at vi er av sannheten.
Men hva når hjertet fordømmer meg og sier at jeg ikke har noen slik kjærlighet?
Slik var det for Peter. Det var derfor han gikk bort for å fiske, han trodde alt var tapt, at han ikke lenger kunne høre Jesus til. Men han fikk i sannhet erfare at Gud var større enn hans hjerte. Jesu hjerte var større enn Peters og større enn hva Peter kunne få seg til å tro. Der Peter trodde at nåden ikke rakk, der rakk den. Peter fikk høre Jesus til, selv om han hadde sviktet, til tross for sin fornektelse. Selv om Peters hjerte fordømte ham, så gjorde ikke Jesus det.
Og Jesus kjente også alle ting. Jesus kjente ikke bare til Peters fornektelse, men han kjente også Peters kjærlighet til Jesus, at i Peters hjerte var det en lengsel etter å få høre Jesus til, han kunne ikke være Jesus foruten.
Det skal du vite, slik er også Jesus mot deg. Om dine fall er mange og din troløshet er stor, så er Jesu hjerte stort mot syndere, hans nåde er uendelig, den er ny hver morgen. Og selv om ditt hjerte fordømmer deg, så er han større enn ditt hjerte. Og selv om du ingen kjærlighet ser, så vet han alle ting, han ser at din synd og dine fall ikke er ditt livselement, han vet at du i ditt hjerte elsker Jesus og er rettet på ham.