Den fagreste blomst
Et ydmykt sinn er den fagreste blomst som kan slå rot i vår hjertejord. Av alle kristelige dyder, er det den som bærer mest himmelsk duft med seg.
Et særmerke ved den ydmyke er at han med glede kan tjene og lide der hvor ingen ser ham. Han banker ikke på andres dør etter medynk og ros. Han kan bli satt på det høyeste æresete og likevel være som om ikke noe stort hadde hendt ham. Han kan stige ned igjen til spott og vanære, og fremdeles være den samme. Har han gjort noen urett, så ber han om tilgivelse, og tilgir også dem som synder imot ham. Han er glad i å få se innom til den fattige og ringe, og han har mot til å frykte Gud blant de store og gudløse. Hvor han går, minner han sine medmennesker, også uten ord, om en bedre verden enn den vi lever i. Han elsker det gode og gir Gud æren i ord og liv, og er aldri uten Guds nåde.
Ludvig Hope