Brudgommen sanker liljer
Av Olaf Klavenæs
Min elskede er gått ned til sin hage, til de duftende blomstersengene, for å vokte sin hjord i hagene og for å sanke liljer. Høys 6:2
Det er Bruden som svarer slik når Jerusalems døtre spør hvor brudgommen har tatt veien. Det er et underlig svar hun gir dem. Liljen er dengjenfødte sjel. Bruden bekjenner i 2:1: «Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.» Og brudgommen bekrefter i v.2: «Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.»
Tornene er de ugjenfødte. Det er de som er under forbannelsen og under Guds vrede.
«Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36)
Brudgommen vokter sin hjord i havene, for brudgommen er Den gode hyrde, slik Jesus selv sier det i Joh 10:11: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.»
Jesus satte sitt liv til for alle. «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6)
Jesus døde for alle, men det er få som går på himmelveien. Den brede vei er mer behagelig å gå på, men den ender i fortapelsen.
Bruden har ett ønske: «Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise dens kostbare frukt!» (Høys 4:16)
Dette ønske oppfyller brudgommen: «Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og mitt krydder. Jeg har spist min honningkake og min honning. Jeg har drukket min vin og min melk. Venner, et og drikk! Drikk dere glade, mine kjære!» (Høys 5:1)
Kristendom er glede! Ja, i sannhet er det en stor glede at jeg er Jesu brud.
Haven er de troendes forsamling, de helliges samfunn der en sammen bekjenner: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig alminnelig kirke, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.» (3. trosartikkel)
Disse ordene kom så sterkt til meg etter forkynner Olav Fossdals bortgang nå i desember. Nå er han flyttet bort fra synden som plaget ham, og som plager alle liljene.
Høysangen er billedtale; og den har gitt meg så mye! B. C. Aarflot skriver i en sang:
Da bliver du en Jesu brud på jorden
Som blomstrer her i nådens stand og orden,
Vingårdens Herre selv til evig pris!
Snart flytter han deg til sin himmelhave
Hvor ingen orm ditt hjerte mer skal gnave!
I paradis
Vi som er tilbake minnes Olav Fossdal som en som stod fast på Ordet, en som fikk sitt liv ved Jesu blod. Vår stund kommer også. Den kan komme fort. Vi må være rede!
Kun stille min brud til jeg kommer
Og frykt ei, og engstes ei så!
Du ser jo det tegner til sommer
Og kronen du snarlig skal få!
Verset som jeg begynte dette lille stykket med har lært meg tre ting:
1. Brudgommen betrakter haven.
2. Han vokter sin hjord.
3. Han sanker liljer.
Fred med minnet etter Olav Fossdal!