Bruden leter etter brudgommen
Av Olaf Klavenæs
På mitt leie lette jeg om natten etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke.
Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke.
Høys 3:1-2
Det var natt i brudens sjel, hun var kommet i mørke. Guds barn kommer inn i anfektelse og mørke.
Brudgommen hadde bedt henne om å gå ut å arbeide. Det var vekkelsestider i landet: «Stå opp, min kjæreste, du min fagre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme. Regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land.» (Høys 2:10-12)
Det var en fin tid i landet, en tid som jeg skulle ønske vi fikk oppleve i Norge i dag. Men vår tid ligner mer på den som profeten Habakkuk beskriver: «Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke. Oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde. Han har utryddet sauene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.» (Hab 3:17) Her er det mørkt og en fortvilet situasjon. Det er dette vi opplever i dag. Det er en nød at det er så lite syndenød og frelsesfryd i blant oss. Måtte Gud se til oss i nåde og sende vekkelse i vårt land!
Bruden var blitt åndelig lat. Er vi kommet i samme stilling? Vi har det så godt på alle måter og glemmer at sjeler skal vinnes for Guds rike. Det er så mange som går på veien til en evig fortapelse.
Gud lot det bli mørkt i brudens hjerte, slik at hun begynte å lete. Slik var det også med den fortapte sønn som vi leser om i Luk 15:
v.14: Han begynte å lide nød.
v.17: Han kom til seg selv
v.18: Jeg vil stå opp!
Det er en salig beslutning når synderen står opp og vil gå hjem!
«Men jeg sa i min trygghet: Aldri i evighet skal jeg rokkes! Herre, i din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet.» (Sal 30:7-8)
Det er til vårt beste Gud fører oss inn i anfektelse og nød. Gud tukter oss i kjærlighet. «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ord 13:24) «For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.» (Heb 12:6)
Bruden leter på sitt leie. Der finner hun ham ikke! Vi er ofte i samme stilling. Når Gud skjuler seg, begynner jeg å lete i mitt hjerte. Den gamle presten Krummacher sier det så treffende: «Når jeg ser inn i nådens skatter, kaller jeg meg en dåre som kan tro Gud så slett. Men når disse søte følelser er over, tenker jeg at nå har jeg vært altfor dristig til å tilegne meg nåden.»
Er det ikke slik da? Når du ser inn i hva Gud har gjort til din frelse, da tenker du at nå skal jeg aldri mer tvile på Gud. Men det varer ikke så lenge før du må rope til Gud at han igjen må vise deg at du står i nåde. Vi skal nemlig lære å lete på de rette steder.
«Vet du det ikke, du fagreste blant kvinner, så følg sauenes spor og vokt dine kje ved gjeterhyttene!» (Høys 1:8)
Se på dem som har gått foran! De var også i nød og mørke mange ganger.
Nøden gjør oss ikke fortjent til nåden, men den gjør oss trengende. Det er en som har sagt: «Botens smerte er nøkkelen til nådens forståelse.»
«Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker.» (Høys 3:2)
Bruden er syk av kjærlighet. Etter at hun var ført inn i vinhuset – Bibelens vinhus – er hun blitt syk av kjærlighet. Denne «sykdom» er en velsignet god sykdom som en blir smittet av ved å se på ham som ikke visste av synd, men som Gud gjorde til synd for oss, for at vi i ham skal være Guds rettferdighet. Tenk å være Guds rettferdighet!
«Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg.» (Høys 4:7)
Ingen lyte!
Ren og rettferdig, Himmelen verdig
Er jeg i verdens Frelser alt nu!
Det sier Bibelen om den synder som har Jesus! Den må vi lytte til, – ikke til vårt hjerte for det er bedragersk!
Bruden fant ham «som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg.» (Høys 3:4)
Salmedikteren Brorson har rett når han synger:
Se hvor heftig Døden ryster
Livsens himmelsøte tre.
Hit I bange, hit og høster
Samler druene på kne.
Gjemmer dem for eders hjerter,
Nyter dem med troens munn
Det fordriver alle smerter,
Og gjør sjelen evig sunn
Kommer I som føler heten
Av Guds vredes tordensky.
Her er vei å fly fra vreden
I Getsemane er ly.
Her er paradis det annet,
Røde perletårers flod.
Purpursved og gråten blandet
Lesker sjel og marg og blod.
Nu god natt all verdens eie,
All din ro og overheng.
I den annen Adams leie
Fant min sjel sin brudeseng.
Her, hvor du din sved lot rinne
Har jeg slaget opp mitt telt.
Her jeg ganske visst vil vinne
Hvor for meg du lå til felt.
Ja, synderen finner fred og hvile i Jesu leie, der han led for ugudelige til fastsatt tid. Det som var umulig for loven, det gjorde Gud!
Det kommer en dag da bruden aldri mer skal lete etter ham. «Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» (1Tess 4:17-18)
Ja, jeg må bede: Gjør du meg rede!
Rede ved aften eller ved gry!
Da, når du henter Bruden som venter,
Løft også meg med dine i sky!