Mine øyne har sett din frelse!
Av Ingar Gangås
Den lille flokk
Simeon var en rettferdig og gudfryktig mann. Sammen med en liten flokk troende ventet han på Messias. Forventningen om han som skulle bli «Israels trøst» hadde vært levende helt siden det første evangelium lød i Edens hage. Snart måtte vel frelseren komme? Nå var situasjonen i Israel mørk. Landet var okkupert av en fremmed hærmakt. Hedenskapet var stort. Og det var gått over fire hundre år siden den siste profeten hadde gjentatt løftet: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, han kommer, sier herren, hærskarenes Gud.» Mal 3:1
Mange var i ferd med å gi opp ventingen. Aldri før hadde situasjonen vært så kritisk. Tenk fire hundre år uten profet og konge! Det var ingen leder som Moses å stole på. Davids storslåtte rike lå i ruiner. Elias seier over Baalsprofetene var avløst av håpløshet. Hadde Gud glemt dem?
En stor glede
Noen hyrder på marken samtalte om dette, da de plutselig var omgitt av Herrens herlighet, mens engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» Luk. 2:9-10 Lovprisninger fra englene som sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag» fylte hyrdene med fryd og glede. Så var den lange ventetiden endelig over. Lengselen etter å se og oppleve underet drev hyrdene til krybben i Betlehem.
«Å hvilken ære, For tanken alt for stor, hans barn å være Som i det høye bor! Når jeg er blevet Til Herren rett omvendt, Fra verden revet, Med Jesus rett bekjent, I himlen skrevet Med lammets røde prent!» (S.b. nr. 134)
Selve livet
Drevet av Ånden, hastet Simeon opp de siste trinnene til templet. Den siste tiden hadde han vært mer avhengig av disse nådestundene enn noen gang før. Av og til traff han også andre der som ventet slik som han selv. Samfunnet med de hellige, samtalene med Gud i bønn og lesningen i Boken var selve livet for ham. Spesielt var han glad i Jesajabokrullen. Det var så sant alt sammen: «Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Jes. 43:24b-25. «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» Jes. 53:5
Himmellengsel
Da foreldrene kom inn med barnet Jesus, ble han fylt av en ubeskrivelig glede. Så var ventetiden endelig over. Gledestårene rant mens han tok det vesle barnet i armene sine. Fylt av Den Hellige Ånd lovet han Gud og sa: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel» Luk. 2:29-32
De helliges samfunn
Kjære venn, som leser disse linjer, lengter du etter Jesu Kristi dag? Du er vel klar over at han snart kommer for å hente sin brud? Han sier det selv at han er den gode hyrde som kjenner sine får. «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Joh. 10:27-28. Er du i Jesu følge? Trives du sammen med «den lille flokk som Jesus kjennes ved»? Har du din plass i bønnesamfunnet, der de troende samles? Er det om å gjøre for deg å være med på nattverdsam-lingene? For der kjenner du samfunnet med Jesus og hans barn. «Hvor salig er den lille flokk Som Jesus kjennes ved! I ham, sin Frelser, har den nok Nå og i evighet. I kjærlighet, i håp og tro Den vandrer her, og skal få bo Med ham når håp og tro forgår, men kjærlighet består.
( S.b. nr 513, v. 1)
Jesus kommer snart
«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro skal leve.» Heb. 10:37-38a. Dette skal du ta til hjertet du som venter på «Israels trøst» slik Simeon gjorde. Din lengsel skal bli omgjort til glede når han kommer. Men dersom du har kommet vekk i fra Jesus og frykter hans komme, må du vende om før det blir for sent. Da angår fortsettelsen deg (Heb. 10:38b-39): «Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse»
Jeg skulle ønske at du stanset opp og tenkte nøye igjennom din egen situasjon. Kanskje du må skynde deg til Jesus slik som hyrdene gjorde?
Og du som er redd for å ha mistet Jesus, skal også få komme til ham igjen.
«Men Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din? Står jeg som hine fem Med lys i lampen min? Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få, Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg.
Og måtte det med gråt enn skje At dette svar jeg gav, Så vil du nådig til meg se Og tørke tåren av. Ja, når kun du som allting vet, Hos meg kan finne kjærlighet Og kjenne meg iblant din flokk Som din; så har jeg nok!» (S.b. nr. 513, v. 2-3)