«Kvinnens ætt»
Av Per Bergene Holm
På syndefallets dag gav Herren de første mennesker et løfte: Kvinnens ætt (avkom, sæd, frø) skal knuse slangens hode. (1Mos 3:15)
Det er et underlig uttrykk, for det vanlige i Skriften er å kalle ethvert barn som blir født for mannens ætt eller mannens barn. Når det da er tale om «kvinnens ætt», så er det altså tale om en som på særlig vis, mer enn ellers, må være kvinnens barn.
Nedover i Det gamle testamente så møter vi så ved flere anledninger kvinner som ikke fikk barn på naturlig vis. Den første er Sara. Hun er ufruktbar og ute av stand til å få barn, men får så Isak på underfullt vis, i kraft av Herrens ord og løfte.
På samme vis er det med Hanna. Hun er ufruktbar, men ber til Herren og lover at den sønnen hun får skal tilhøre Herren og tjene ham hele livet. Hun får Samuel.
Hos profeten Jesaja møter vi løftet igjen, løftet om kvinnens ætt, men nå sies det dessuten at denne kvinnen skal være en ung kvinne som ikke vet av mann, en jomfru. (Jes 7:14) Barnet skal være veldig Gud. (Jes 9:6)
Og så skjedde det i tidens fylde at en jomfru ble med barn og fødte en sønn.
Adams sæd
Den syndige sæd fra Adam gikk i arv fra far til sønn. Hver eneste Adamsætling ble unnfanget i synd, dvs. den syndige sæd fra Adam ble ved unnfangelsen selve fosterets natur. Selve Adamsætten ble fordervet, og Adamsætlingene var ute av stand til å unnfange annet enn syndere som hadde behov for frelse.
Jesu unnfangelse er imidlertid ikke et produkt av Adams sæd, men Guds Sønn ble unnfanget i Marias morsliv ved Den Hellige Ånd, på underfullt vis.
Han ble født av en kvinne, han er «kvinnens ætt», men han er ikke Adams ætt. Han er en jomfrus sønn og Guds Sønn. Derfor sier ikke Lukas i at Jesus er Adams sønn, men at det var noe «folk holdt ham for å være». (Luk 3:23) Men den syndige sæd fra Adam er ikke Jesu fødselsgave. Han er ren. Han kom i menneskers lignelse, men var uten synd.
Den annen Adam
Likevel så fødes Guds Sønn til jord nettopp for å gå inn i Adams ætt. Han er født av en kvinne, han er et sant og helt menneske. Han lar seg skrive inn blant menneskenes tall, som en av Adams-slekten.
Han er et menneske, han kom i syndig kjøds lignelse, men han har ikke noe syndig kjød, han er uten synd.
«For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv …» (Heb 7:26-27).
Men «ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud». (2Kor 5:21).
Tenk at han som var uten synd, han som ikke hadde noe syndig kjød, han gikk inn under Adamsslektens synd og ble gjort til synd. Det skjedde ikke ved hans unnfangelse, men det skjedde ved en guddommelig tilregning. Jesus gikk inn under vår synd, han bekjente verdens synd som sin og Gud gjorde Jesus til selve synden og handlet med ham deretter.
Hele Adamsslektens synd og brøde bar Jesus. Den gjorde han opp for. Han har løst oss fra «vår første fødsels bann», løst oss fra vår arv i fra Adam!
Selv ble han opphav til en ny menneskeslekt, en slekt som ikke regnes fra Adam, en slekt som er uten Adams sæd. Det er «kvinnens sæd», Guds Sønn, som er opphav til denne menneskeslekt.
Hver og en som tar i mot Jesus og tror på ham, blir født inn i denne slekten, den annen Adams slekt (Joh 1:12).
Ved denne fødsel får du del i guddommelig natur. Og det livet du da lever i troen på Jesus har sitt utspring i himmelen og hører himmelen til. Det er noe annet enn arven fra Adam!
Har du kommet inn i denne slekten, og kjenner du til dette livet fra himmelen? Jesus har vunnet deg det, og du får det for intet når du kommer til ham.