30. juli til 2. august fikk vi igjen mulighet til å samles til stevne på Laberget leirsted i Skogn. Det var en stor gjeng i alle aldre, fra hele Norge. Det er godt og nødvendig å komme sammen for å høre Guds Ord, og møte troende venner på vei mot det samme mål.
Været var som det pleier i Trøndelag; varierende. Vi fikk oppleve både styrtregn og solgløtt. Det fuktige været stoppet likevel ikke de minste fra å kose seg i hoppeslottet og på aktivitetsområdet på leirstedet, og det var en stor gjeng ungdommer som spilte fotball hver kveld. Ellers ble mang en kaffekopp nytt ute på plassen når sola tittet fram, under gode samtaler mellom troende søsken. Det ble også arrangert stevnekor på lørdag og søndag, hvor mange både unge, voksne og eldre fikk synge sammen om vår Frelser.
Overskriften for leiren var verset fra 2. Korinterbrev 12,9
“Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet”.
Gjennom hele leiren ble vi minnet om at det er Guds nåde ved Jesus alene som frelser oss. Vi må bli ydmyket og få se at vi er fortapte, skrøpelige, for å få bruk for nåden. Først da blir Jesus vår eneste redning, vårt eneste håp. Den som kommer til Jesus vil han slett ikke støte ut! For der synden er stor, er nåden enda større.
Med som talere i år var John Peder Samdal, Sigbjørn Agnalt, Martin Fjære og Thomas Hogganvik. På leirens første møte torsdag kveld, fikk vi høre om når Israelsfolket skulle inn i Kanaans land, det lovede land. Slik kan det også for Guds folk være en ørkenvandring her på jord, og det kan så mange ganger se ut som at en ikke skal nå fram. Se til at du ikke vandrer ute i ørkenen i vantro, men tro Gud og hans løfter om fredsriket, det himmelske riket.
“Vi venter etter Hans løfter nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor”.
Har du fått se inn i noe av denne herligheten i dette riket som Gud har gitt deg løfte om? Gjennom Jesu blod og hans død er det adgang til løfteslandet.
På fredag var første ved Sigbjørn Agnalt, som tok for seg sammenhengen som leirens temavers står i, 2. Korinterbrev 12,7-10. Paulus hadde en torn i kjødet, som tynget ham og gjorde ham skrøpelig. På samme måte har også vi en torn i og med kjødet. Men Jesus kom til Paulus, og han kommer til deg i dag og sier:
“Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet”.
Fredagens andre bibeltime fikk vi høre Guds Ord forkynt av Thomas Hogganvik, om enken i Sarepta fra 1. Kongebok kapittel 17. Vi fikk høre om hvordan Gud brukte den fattige enken i Sarepta i sin gjerning. Han utvelger og bruker oss på tross av hva vi er og har. Jesus må ta fra deg alt ditt, så du ingenting er og ingenting har, for at han skal være ditt alt. Først da kan han få bruke deg. Først da kan du ta imot hans nåde. Slik som enken i Sarepta alltid hadde nok mel i krukken, er Guds nåde alltid nok for deg. Dag for dag sørger din Herre for deg.
På familiemøtet på fredagen fikk vi igjen høre versene fra 2 Korinterbrev forkynt, nå ved Martin Fjære. Vi ble minnet om at Guds nåde er gitt oss for Jesu skyld, det er Guds verk alene.
“Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av.” (2.Tim. 1,9).
Vi ble kjærlig formanet med ordene fra Hebreerne 12,25:
“Se til at dere ikke avviser ham som taler!”.
Måtte du leve nært til Ordet om Hans nåde!
På kveldsmøtet fikk vi høre John Peder Samdal forkynne fra 2. Mosebok om landeplagene i Egypt og Guds dom. Når Gud dømmer, er det alltid rett og alltid godt. Hans dommer er uransakelige. Når Gud dømmer til helvetes ild, er det en rettferdig dom. Det er den dommen du og jeg fortjener. Men Gud la sin hånd på Jesus. Jesus ble dømt skyldig av Gud, og sonet dommen på Golgata – i ditt sted.
Lørdag formiddag fikk vi først sitte og lytte til en bibeltime av Martin Fjære over leirens temavers, og hvordan alt er skapt ved Gud og til Gud for å tjene ham. Selv det onde og den onde må tjene til Guds vilje.
“Alle ting samvirker til det gode for den som frykter Herren” (Rom. 8,28).
Deretter holdt Sigbjørn Agnalt en bibeltime over versene i Johannes 15, om vingårdsmannen og vingården. Vi fikk høre om hvordan vintreet må beskjæres hardt for at det skal kunne bære god frukt. Grenen kan ikke alene lage frukt, men bære treets frukt. Vi er podet inn på Kristus, og uten ham kan vi intet gjøre.
På lørdagens familiemøte fikk vi ved John Peder Samdal høre fra Apostlenes gjerninger 27. Den yngre garde på fremste rad lyttet spent til beretningen om den dramatiske båtreisen da Paulus blir sendt som fange med skip til Rom. Det blir sterk storm, og skipet er i ferd med å forlise. Da får Paulus fra en engel løfter om at de ikke skal gå under;
“Frykt ikke, Paulus! Du skal stå fram for keiseren. Og se: Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som en gave.”
Paulus formaner alle på skipet til å være ved godt mot, og alle blir til slutt berget i god behold, slik Paulus hadde sagt dem.
Guds ord og løfter står fast, vår tro og vår tillit til Gud, kan bringe håp og redning til de rundt oss. Gå i tro til Gud!
På kveldsmøtet lørdag ved Thomas Hogganvik ble resten av beretningen om enken i Sarepta utlagt for oss. Enken ble ikke frelst før hun ble fratatt alt hun selv eide, da hennes eneste sønn døde. Selv om enken hadde opplevd store ting med Gud, ble hun ikke frelst før hun fikk et møte med hans livgivende Ord. Hun får gjennom Elia et møte med Guds Ord, hennes hjerteøyne blir oppklaret, og hun får se at Ordet taler sant. Bare gjennom Ordet kan vi bli frelst! Bare gjennom Ordet åpenbart for våre hjerter, får vi se sant på oss selv.
Vi skal som David få bekjenne vår synd for Herren, og få høre av hans munn
“så har også Herren tatt bort din synd” (2. Sam. 12,13).
På søndagens avsluttende møte talte Sigbjørn Agnalt over beretningen fra Matteus 25 om de ti brudejomfruene. Teksten er løfterik og ransakende, og vekker til ettertanke. Måtte vi alle være blant de kloke brudejomfruene som hadde olje på lampen, som ventet på sin brudgom og fikk komme inn til bryllupsfesten!
Vi er takknemlige for å nok en gang ha fått samles med troende søsken, og sitte og lytte til Guds livgivende Ord. Måtte vi som Maria gjemme ordene i våre hjerter og grunne på dem, og hver dag ta til oss av Hans livgivende Ord til frelse og bevarelse. Lev ved Jesu føtter, og hør hans Ord;
“Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet”.
Nåde over nåde!
Vår bønn er at alle som var samlet til sommerstevne på Laberget, også en dag skal få samles hjemme i himmelen.
Skrevet av Hanna Samdal