«Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.» (Kol 1:12-14)
Apostelen Paulus oppfordrer menigheten i Kollossæ til å takke Herren for at evangeliet er blitt forkynt for dem. De hadde lært å kjenne Guds nåde og tatt imot budskapet. Nå bærer de også frukt og vokser. Det er Faderen som har gjort dem skikket til å få del i de helliges arv i lyset.
Befrielse fra mørkets makt
De hadde tidligere levd i mørket. Men nå hadde Faderen fridd dem ut av mørkets makt. Mørket betegner der hvor Satan og hans åndehær regjerer. Om denne kamp som foregår der, skriver apostelen i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Djevelen og hans åndehær kjemper mot Gud og Guds barn. Det er en kamp på liv og død. Djevelen vet at han har kort tid igjen, derfor bruker han alle midler og metoder for å forføre og forfølge Guds barn.
De ugudelige, de som ikke tror på Gud, kalles den ondes barn. De er bedradd av ham og følger ham på veien til fortapelsen. Han kalles også verdens gud som «har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde» (2 Kor 4:4). 2 Tim 3:26 taler om at de vantro er fanget i djevelens snare så de må gjøre hans vilje. Med andre ord: De lever i mørket, bundet av ham og må utføre hans gjerninger.
Djevelen og hans åndsmakter representerer mørkets makt og holder mennesker nede i mørket, for å forføre dem slik at de går fortapt og aldri får se Guds elskede Sønns rike. Men Gud være takk: Jesus har beseiret djevelen og hans onde åndsmakter på Golgata. I Kol 2:15 leser vi om Jesus: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»
Jesus tok på seg all verdens synd og skyld og døde en stedfortredende død for hele menneskeslekten. Derfor er det åpen adgang for enhver til å ta imot frelsen i Jesus Kristus og bli satt over i Guds elskede Sønns rike. Dette riket er det samme som Guds rike.
Gud elsker Sønnen. Etter at Jesus ble døpt av Johannes, kom Guds Ånd over ham som en due: «Og se det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag» (Matt 3:17). Det samme skjedde ved åpenbaringen på det hellige fjellet (se Mark 9:7!). Da Gud til alle tider elsker sin Sønn, kalles hans rike Guds elskede Sønns rike.
Forløsningen i Jesus og syndenes forlatelse
På Golgata ble all synd lagt på Jesus, og han døde en stedfortredende død for alle mennesker. Følgelig er det åpen adgang til Gud ved Jesus Kristus. Enhver som tar sin tilflukt til Jesus Kristus og lar seg døpe, blir omvendt, rettferdiggjort og får et nytt liv. Ved forløsningen i Jesu blod får vi tilgivelse for våre synder. Derfor er Jesus Kristus blitt oss visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. (1 Kor 1:30). Med andre ord: Vi har alt i Jesus Kristus.
Arven i himmelen
Alle Guds barn vil få en arv i himmelen. Derfor bør vi takke Faderen for at vi har blitt skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Hvem er så de hellige? Det er dem som har tatt imot Jesus Kristus, som lever i samfunnet med ham, har vendt seg bort fra verden og har blitt innviet til Gud. De var før i mørket, men nå er de i lyset under Guds velsignelse og kjærlighet.
Hvordan beskriver Guds Ord denne arven? 1 Peter 1 beskriver det levende håpet som Jesu Kristi Far, i hans store miskunn, har gjenfødt sine barn til. Det er et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde «til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.» (1 Pet 1:3-4).
Hvordan er denne arven?
La oss reflektere over denne arven som vi skal få en dag! Det burde gjøre oss glade og forventningsfulle. Denne arven har vi slett ikke fortjent, men vi skal få den av nåde, for Jesu Kristi skyld, fordi vi er Guds barn og Kristi medarvinger.
Hva er det som karakteriserer denne arven? Den er «uforgjengelig». Den forgår aldri. Den er evigvarende og vil alltid bestå hva som enn skjer i universet. Det vi eventuelt arver mens vi lever på jord, det har vi den tida vi er her, men den himmelske arven som vi skal få en dag, varer til evig tid.
Den er «uflekket». Den er ikke besudlet av synd eller av noe ureint. Den er og kommer alltid til å være uten flekker og lyte i all sin glans. Her på jord er alt preget av synd og død, men den arven vi skal få, er preget av himmelsk renhet, fred og harmoni.
Den er også «uvisnelig». I naturen visner blomstene, graset og trærne under visse vilkår og til visse tider. Men slik er det ikke med arven som er gjemt for oss i himmelen. Den falmer og visner aldri. Den er like frisk og fin i all evighet.
Hvor er denne arven?
Den er gjemt eller oppbevart i himmelen. Derfor er arven på et sikkert sted. Ingen onde åndsmakter eller onde mennesker, tyver eller røvere, har mulighet å trenge seg inn der for å røve eller ødelegge arven vår. Den er i trygghet og bevoktet i all evighet.
Arven vår er i himmelen, men vi er fortsatt på jorda. Vi lever i en verden som preges av syndens- og dødens lov. På samme måte som de troende i Lille-Asia den gang levde blant hedninger som festet, ofret og bad til sine avguder, lever vi i dag blant mange ikke-kristne som ikke gir akt på eller bryr seg om den treenige Guds liv og gjerning. Ja, noen hater Gud, andre sier at det ikke finnes noen Gud og lever og handler i samsvar med det. Dersom slike mennesker ikke blir omvendt, vil de aldri få noen arv i himmelen, men blir kastet utenfor under Guds dom og vrede uten noen gang å få mulighet til bli frelst.
Jesu trefoldige kongerike
Guds Ord taler om Jesu tre embeter: yppersteprest, profet og konge. Jesu kongedømme er trefoldig:
a) Jesus er konge i det riket han grunnla, nådens rike:
Jesu åndelige herredømme utøves i menigheten, forsamlingen, hvor han utruster sine barn med nådegaver og åndskraft til å drive evangelisering og misjon blant andre folkeslag. Denne tid er en liten forsmak på Guds evige rike som kommer etter dommen ved den hvite tronen.
b) Maktens rike:
Jesus har herredømme over hele universet så alt og alle må tjene ham. Han er «herskeren over kongene på jorden.» (Åp 1:5; se også 17:11!) Han er kongers konge og herrers herre (Åp 19:16).
Til slutt vil hans motstander, djevelen, bli «kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet» (Åp 20:10).
Med andre ord: Djevelen og hans åndehær er for alltid beseiret og har fått sin dom og straff.
c) Herlighetens rike:
Her troner Jesus etter sin himmelfart i herlighet blant engler og salige ånder. Etter dommen ved den hvite tronen skal han fullende sitt rike med alle frelste mennesker fra hele verden. I det nye Jerusalem skal alle prise Gud og takke Lammet som kjøpte oss med sitt blod.
Sangeren sier det slik:
Eg er ein gjest i verda,
på reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda:
Min heim i himlen er.
Langt bort om tidsens strand
der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.(Nr 858 v. 1 i Sangboken)