Hvor mye må vi vite om konsekvensene av skjermbruk før vi gjør inngripende tiltak?
Verdens skarpeste hjerner sitter i Silicon Valley og bruker all sin kapasitet på å få oss til å bruke mest mulig av vår tid på deres produkter. Sjefen for Netflix uttalte i 2017 at deres største konkurrent er søvn. Hva som får oss til å tro at vi selv kan styre og råde over egen skjermbruk, er ikke godt å si, men det er vel noe med menneskets ufattelige tillit til egen vurderingsevne. Kampen mot skjermene, enten det er privat eller i skolen, handler i første rekke om en kamp mot store teknologigiganter.
Hjerneforsker Ole Petter Hjelle skriver i boken «Det digitale dopet» om hvordan skjermene ødelegger for søvn, om sammenhenger mellom skjermbruk og mental helse og hvordan skjermene fører til forstyrrelser i hjernens utvikling. Tiden vi bruker på skjermene, omtrent 5,4 timer daglig i snitt, må naturligvis gå ut over noe.
Er det skadelig for barn og unge å bruke omtrent 45 timer i uka på å se inn i en skjerm? Lærer Fredrik Øiestad er rystet over både tidsbruken og innholdet som møter elevene hans. Det fortelles om elever som har sett grusomme hendelser på skjermene, som både halshugginger og drapsvideoer.
Stadig får vi høre at vi ikke vet om skjermbruken er skadelig. Sjelden stilles det riktige spørsmålet: Hva er den beste måten å utnytte en av våre mest verdifulle ressurser på? 45 timer i uka er mye tid. Og vi har tross alt ikke mer enn 168 timer i løpet av en uke. 56 av disse bør vi være i sengen. Det betyr at omtrent 40% av tiden i våken tilstand benyttes til å se inn i en skjerm.
Skal barn og unge utsettes for slikt innhold?
Tvang er aldri et populært ord, men motsetningen er full frihet. Men den fulle friheten er dessverre ingen full frihet, men å overgi sitt sinn til en industri man er totalt hjelpeløs i møte med. Enten det gjelder spillindustri, sosiale medier eller pornografiselskaper. Alle kjemper om å fange barna fra tidlig barneskolealder.
Det er opplagt at det vi tar inn i sinnet, vil prege og påvirke oss. Slik et menneske sår, skal det også høste. Synet på seksualitet og kvinner preges naturlig nok av å se pornografisk innhold. Seksuelle krenkelser blant jevnaldrende skyter i været. Digital mobbing er en utfordring, og vi må i det minste forsøke å gjøre det vi kan for å unngå det, selv om mye vil foregå i det skjulte. Sammenhengene er åpenbare.
Vi selger også våre personlige opplysninger ufattelig billig. Til og med vår egen justisminister (!) har innrømmet bruk av TikTok på sin ugraderte tjenestetelefon høsten 2022. Naivt er bare forbokstaven. Appen eies av et kinesisk selskap som samler inn store mengder data om brukerne, altså våre barn. Og justisministeren.
Ingen vil være kjipe foreldre. Men jeg har enda ikke møtt foreldre som anses for å være kjipe fordi de nekter barna sine å ta seg en tur ut i trafikken med bilen. Gutters evne til å tenke konsekvenser er ikke ferdig utviklet før man er i 20-årene. Men når det gjelder skjermene, slippes barna fri.
I 2004 kom røykeloven. Staten mener altså at røyking er såpass skadelig at det er verdt å benytte tvang som virkemiddel for å skjerme befolkningen, og særlig barn, mot passiv røyking. Når vet vi nok om bruken av skjermene til at det gjøres tiltak, enten kommunalt eller nasjonalt, som sier noe om bruken av smarttelefon og skjerm i skoletiden?
Som foreldre skal vi være trygge for barna våre på skolen, at de slipper å måtte preges av enten voldsvideoer eller pornografi, og at skolen begrenser tilgangen til verdens djevelskap fra et skjult hjørne i skolegården via skolens WIFI-nett.
Selvsagt kan man ikke unngå alt, det vil alltid være mulig å komme rundt begrensningene, men å bruke det som argument for fri flyt, fremstår som ansvarsfraskrivelse av grovt kaliber.
Skal skjermbruken i samfunnet ned, må jeg begynne med meg selv.
Et par korte tips til slutt:
Start dagen med noe annet enn smarttelefonen. Andreas Nystad skriver i boken
«Kakofonen» om stillhet som forutsetning for ekte felleskap.
Ta tilbake de naturlige pausene i hverdagen, hvor fristelsen til enkle dopaminrush lett tar overhånd.
Bruk hviledagen, søndagen, til en dag hvor skjermtiden begrenses til et minimum. Skaff deg en dumtelefon med tvillingsim, som gjør at du kan koble av i perioder etter jobb og i helgene.
Vurder muligheten for å gjøre smarttelefonen dum, ved å sette fargeskjermen til svart/hvitt, slå av alle varsler, slett unødvendige apper som stjeler tid og persondata. Kanskje vil du oppleve mindre angst, bedre søvn, bedre innlæring og flere ledige timer i døgnet. Muligheten er mange.
Målet er ikke først å fremst å utnytte tiden sin enda mer effektivt, men som Nystad, vil jeg digitalt avruses for å kunne leve igjen. Tåle stillhet. Oppleve redusert overfladiskhet, økt forpliktelse og tilstede-værelse. Og skape et trygt og godt hjem, med begrenset skjermbruk.
Illustrasjonsbilde: Image by Barbara from Pixabay