Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. (2 Kor 12:8f )
Min nåde, svarte Herren, er nok for deg. Nåde, for et vidunderlig ord. Å ufortjent få ta imot ham selv, hans nåde og tilgivelse, himmelens herlighet og alt som tjener til vår salighet.
Og likevel virker det ofte for oss som om dette ikke er noe imot denne verdens goder, helse, krefter, penger og jordisk ære. Så kan Herren sende en Satans engel som slår oss i ansiktet. Det er tungt, og Paulus ba tre ganger om at han måtte bli befridd fra denne tornen i kjødet.
Vi ønsker ikke å være svake, nei, vårt gamle menneske ønsker å være sterk og rik og stor. Så får Herren, i sin forunderlige visdom, sende oss en påminnelse om hva som er det ene nødvendige.
Att helt vara funnen i Frelsaren god,
och hava förlossning och frid i det blod,
som ensamt från synden kan rena.
Kanskje du er i en periode med svakhet, sykdom eller synd og tenker at hvis du bare kunne være sterk, sunn og fri fra den synden som plager deg så mye, kunne du ha blitt en mye bedre kristen og et så mye bedre redskap i Herrens hånd. Og så sender Herren nåde, angst, fare og sverd over deg, for å ta fra deg alle falske grunnvoller og for å rette ditt blikk mot det usynlige som varer istedenfor mot det jordiske som forgår.
Guds nåde var kanskje i ferd med å bli noe perifert for deg?
Eller han vil lede deg dypere inn i sin nåde, forme og danne deg til et ærens kar som kan trøste andre med den trøsten du selv har funnet: Nåden, den er nok for meg.