Refleksjoner etter nyttårsleiren på Fossnes 23/24

Den danske forfatteren og salmedikteren Ambrosius Stub skrev følgende vers i 1771:

«Tiden svinner, tiden rinner, tiden flyr så hastig bort. Ta deg vare i din fare, da din time er så kort! Hvor du går i verden vide, døden alltid står på lur. Tenk på evighet i tide, om den ei skal bli deg sur.»

Nyttår er en god anledning til å stanse opp og tenke på nettopp det denne salmen vitner om, at tiden flyr så hastig bort og at det kommer en dag da vi skal møte Gud. Hvordan skal det gå for deg og meg?

Nyttårsleiren på Fossnes ifra 29. desember til 1. januar ble en god anledning til å reflektere over nettopp dette. Unge og gamle fra nord, sør, øst og vest hadde funnet veien til leiren for å feire sammen og for å lytte til forkynnelse av Guds ord. Det var også kjekt å treffe svenske brødre og søstre som hadde tatt turen over grensen for å være sammen med oss disse dagene.

Med som talere på leiren var Aron Berre, Lars Fredrik Ellingsen, Curt Westman, Per Bergene Holm og Thormod Fjell. I tillegg til bibeltimene og kveldsmøtene hvor disse talte, ble det på ettermiddagen holdt temasamlinger hvor man tok for seg temaene «Frelsesvisshet» og «Nådegaver og tjeneste». Et panel på fire bestående av menn og kvinner i ulike aldere svarte her på spørsmål knyttet til temaene. Dette ble en åpen og ærlig samtale med paneldeltakerne som delte personlige historier og egne erfaringer relatert til temaene.

Om frelsesvisshet ble det særlig trukket frem at dette ikke er en følelse, men tillit til Guds ord som blant annet sier at

«Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.» (Rom 10.13).

Adolf Bjerkreim skriver det slik i noen av versene i sangen «Du kan ikke tro»:

«Men nå skal du høre hvorfor det er så, At visshet om frelse du ikke kan få: Det er for du vender det hele opp ned, Og søker i hjertet å finne din fred.
Din tro vil du føle og tro at du tror, Og tør ikke hvile i løftenes ord. Du ser på deg selv og på alt som er galt , Og dermed du glemmer hva Herren har talt.
Å tro, det er ikke å tro at du tror, Men barnlig å klynge seg fast til Guds ord. Det er i din avmakt å se på Guds Lam, Og så la deg nøye med ordet om ham.»

Om nådegaver ble det særlig lagt vekt på at nådegave er noe Gud gir den enkelte. Ikke for at en troende skal tjene seg selv, men den er gitt for å brukes i tjeneste for nesten og fellesskapet. Apostelen Peter sier det selv:

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.» (1 Pet 4.10)

Vi trenger å be slik det synges i en sang:

«Gud, åpne opp mine øyne, så jeg kan se hvem som trenger Deg gjennom meg.»

Paulus formante også Romerne å:

«…by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud.» (Rom 6.13)

Å by sine lemmer frem til tjeneste for Gud, er en virkning av at man har fått motta Jesu frelse. Jesaja fikk høre:

«Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet»

Rett i etterkant får Jesaja høre Herrens røst som sier:

«Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»

Da svarte Jesaja:

«Se, her er jeg, send meg!»

Må vi be om at året 2024 blir et år for Herren, slik Paulus sier til Korinterne:

«Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.» (2 Kor 5.15)

Aron Berre talte om «den rike bonden» i Lukas 12 og hvilken fare det er for oss å si som han:

«Sjel! Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad!»

At vi ikke må samle oss skatter, men være rik i Gud.

Lars Fredrik Ellingsen hadde to bibeltimer hvor han særlig stanset for verset i Romerne 5.18:

«Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.»

Thormod Fjell talte over temaet: «Gi Ham navnet Jesus» og forkynte ut ifra Matteus 1:18-21.

Curt Westman tok i sine to bibeltimer utgangspunkt i henholdsvis 1 Johannes 1 og 2 og minnet blant annet om at vi har

«en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.» (1 Joh 2.2)

Det er stort at han taler vår sak for Gud og peker på naglemerkene sine om vi synder og faller.

Det var Matt 24.42-51 som Per Bergene Holm talte ut ifra og hva de sier oss om de siste tider. Jesus sier i Matt 7.14:

«For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.»

Det er et stort alvor i Jesu ord om at det er få som finner veien til livet. Derfor ber også Jesus sine om å våke og om å være beredt til enhver tid. Det er mye i vår tid som kan dra oss vekk ifra samfunnet med Jesus. Det er ikke bare synd som kan dra oss bort ifra Jesus, men også Guds gode gaver som arbeid og familie kan ta plassen for Gud, han som er all godhets giver. Vi står også i fare for at

«tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.» (Matt 13.22).

Det går ikke bare et skille blant de som bekjenner troen og de som ikke bekjenner troen. Også i kirke og bedehus, blant de bekjennende går det et skille mellom de som har et personlig forhold til Jesus og de som bare har navn av å leve, men er død.

Om du som leser dette har kommet bort ifra Jesus i løpet av året som har gått, er det stort også i 2024 å få minne om Jesu invitasjon:

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp 3.20)

En dag vil Jesu banking slutte og dommen komme. Men ennå er det tid! Ta imot han som ønsker å frelse deg fra synd, død og dom!

Kanskje du har hørt andre si: «Vi lever i en vanskelig tid!» Det er viktig å huske at det alltid vil være en kamp i en troendes liv! Tenk bare på hvordan mange av de første kristne ble brent av Keiser Nero for sin tro. I dag opplever mange kristne forfølgelse og i Norge er nok forførelse den største faren. I møte med et nytt år og vel viten om en djevel som gjør alt for å dra oss bort fra Jesus, er det godt å minne hverandre om Jesu ord til sine:

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.» (Joh 10.27-29)

Han skal vi få løpe til med alt! Han skal vi få klynge oss til under alle omstendigheter – også i 2024!

Da kan vi også si med John Ernest Bode:

«Jeg frykter ikke kampen for deg og riket ditt. Den smale vei er bred nok, når du er følget mitt.»

Velsignet nytt år!

Skrevet av Andreas Brennsæter