Reisebrev nr 5 fra Sør-Amerika

Et opplevelsesrikt opphold i Sør-Amerika er snart over. Sist søndag var det avskjed med møter både i Sucre sentrum på formiddagen og Pampa Aceituno på ettermiddagen, der undertegnede var invitert til å tale.

Avskjedsgaven fra sentrumsforsamlingen (bildet) kan være med og minne oss på kallet til fortsatt å forkynne evangeliet og ikke glemme de unådde.

Tema for talen på formiddagen var Jesu gjenkomst og det vi har i vente i himmelen som Guds folk. Det gjelder å være rede når Jesus kommer. Tegnene for hans komme er mange, og han kommer brått og uventet. Jord og himmel skal brenne opp, men Gud har lovet nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor. Menneskene lever enten under loven – i trelldom – eller under evangeliet og Guds velsignelse. Veien inn i Guds nåderike går gjennom død til liv. Du «mister» deg selv, men får del i Jesus og hans frelse ved troen alene.

Juan Pablo ledet møtet på sentrum. De er stolte over flaggene sine. Både det bolivianske og peruanske flagget hører selvsagt med. Såmannens logo pryder veggen til høyre – med bibelverset fra Rom 10:15b:

Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap.

Etter møtet var det servering av fylte «saltenjas», som er en typisk rett her ute. Det er bakte «horn» med varmt og godt krydret innhold – vanligvis med hakket kyllingkjøtt, løk, oliven, potetbiter m.m. i buljongkraft. Carmen serverer drikke til.

En del av forsamlingen i Pampa Aceituno stilte opp til fotografering etter møtet på ettermiddagen. Evangelist René hadde opplyst om at det skulle være familiemøte, og det var gledelig å se at flere hadde tatt barna med.

Etterpå var det, som skikken er her ute, servering til de tilreisende gjestene.

Siste uka har det vært flere husbesøk, avskjedsmiddager (!) og samtaler med medarbeiderne, med planlegging av arbeidet framover. Det er mange utfordringer og av og til skuffelser også her ute.

Fra Lekmannsmisjonens side anser en nå byggingen i Pampa Aceituno for avsluttet. Men det gjenstår fortsatt en del «finpuss» både ute og inne, noe som de selv vil sørge for.

René og Pastora har blitt anbefalt å bo i gjesteleiligheten oppe i andre etasje enkelte helger fra januar av, for å bedre kontakten med forsamlingen. Men før de kan «bo» der, må leiligheten utstyres med det mest nødvendige. En utfordring og et bønneemne er at landsbyen må få sikker tilgang på vann. På grunn av en spesiell tørke i år og lavt nivå på grunnvannet, har hele området der forsamlingslokalet ligger vært uten vann de siste ukene.

Det er to takknemlige utsendinger som nå starter på hjemreisen fredag 25. november.

Hilsen Marit og Ingar Gangås