Da israelsfolket hadde krysset Rødehavet, samlet de seg på den andre siden og sang til Herrens ære.
LEKSJON 6 forts.
Det er vel den første lovsangen som beskrives i Bibelen: «Da sang Moses og Israels barn denne lovsang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham» (2Mos 15:1-2). Her ser vi også at emnet for sangen var Herrens frelse, og de sang til Herrens ære, for å opphøye ham. Moses sang ikke om seg selv, om hvor fortreffelig han var som hadde ført hele folkemengden tørrskodd gjennom havet. Nei, han lovet Gud for hans store undergjerninger.
Et annet eksempel på ekte lovsang i Bibelen har vi i første Samuels bok (2:1-2): «Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud». Hun priser Herren. Han er klippen, det frelsens horn, som hun kunne stole på. Nøden hennes var stor, men til tross for det, lovpriste hun ham som hun visste kunne høre hennes bønn. Det står videre at hun gledet seg i Herrens frelse.
La oss også ta med et kjent eksempel fra Det nye testamente. Paulus og Silas var kommet til Filippi for å forkynne evangeliet. Men motstanden ble stor: «De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse menn skaper stor uro i vår by. De er jøder, og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke.
Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerom og satte deres føtter fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lov-sanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene» (Apg 16:20-26).
Til tross for de ytre omstendighetene, forslått og festet til «stokken» i det innerste fangehullet, satt Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og det midt på natten. Vi skulle tro at smertene og feberen etter de mange slagene fra hudstrykningen var verst da, midt på natten, og at de hadde mer enn nok med å vente på at morgenen skulle opp-rinne. Men de sang og priste Gud, står det, midt i den mørkeste natten.
Hva forteller det oss? For det første er det nødvendig for oss å lære kristne sanger utenat. Når nøden kommer, blir det som regel ingen tid til å lete fram og slå opp i ei sangbok. For det andre er det mulig å henvende seg til Herren midt i den verste nød. Og for det tredje legger vi merke til at det settes veldige krefter i sving når vi løfter vår sang opp til Herrens trone og høylytt priser Guds navn. Fangene hørte på dem og fangevokteren ble frelst med hele sitt hus.
Kristen lovsang kan åpne menneskehjertene for Guds ord. Legg merke til at dersom du slår opp i en ordbok, vil du finne at det i de fleste tilfeller, der det i Bibelen er snakk om å synge, er det en sang til Herren eller til Gud. Kristen sang blir det ikke før sangen er ledsaget av Guds Ånd og er til ære for Gud. Dette er årsaken til at Paulus og Silas sin sang fikk slike resultater. De henvendte seg til ham som er selve kraftkilden.
Når vi synger for Herren, spesielt når vi er i nød og vanskeligheter, vil det føre til at vi selv blir trøstet, men det kan også lede andre til Jesus. Det fortelles om en fattig enke, som var blitt enke for andre gang, og som var mor til mange barn, at hun en gang hørte en tale der predikanten oppmuntret tilhørerne til å takke Gud for alle ting og synge til hans ære. Hun tenkte nok med seg selv at denne predikanten sikkert hadde erfart lite av nød og vanskeligheter i livet, som kunne tale slik. Men hun bestemte seg for å prøve. En kald vinterdag da hun hadde vasket klær og sto ute og hengte dem på snora, begynte hun å synge sanger om Jesus og frelsen i ham. Det var godt å synge, oppdaget hun, så hun fortsatte med det når hun arbeidet. En dag kom en av nabokonene bort til henne. Hun hadde lagt merke til sangen, og nå lurte hun på hva hun sang om. Nabokona ble så beveget da hun fikk høre at det var mulig å takke Gud i en så håpløs situasjon, at det endte med at hun måtte få del i den samme frelsen.
Det beste middel mot depresjon, var det én som sa, er å synge for Herren. Ta fram de gode og kjære salmene og sangene, og prøv! Vi har et rikt utvalg. Her nevner vi noen få eksempler:
-Vår Gud han er så fast en borg
-Å, at jeg kunne min Jesus prise
-Velt alle dine veier
-Vær frimodig, redde hjerte
-Se, solens skjønne lys og prakt
-Min sjel, min sjel, lov Herren
-Hvorfor sørger du, min sjel?
-Sørg du for meg, Fader kjær
-Gud være lovet, min sjel er frelst
-Å, Jesus ditt namn er det beste
-Overmåte fullt av nåde
-Fremad, Kristi hærmenn
-Salige visshet
-Hvor Gud meg fører, går jeg glad
-La meg få høre om Jesus
-Din riksak, Jesus, være skal
-O store Gud, når jeg i undring aner
Vi kunne nevnt så mange, mange flere. Dette er bare et lite knippe (Utvalget er forsiktig tillempet den norske tradisjon. Red. anm.). Lær dem utenat, og syng med frimodighet! Den kvinna vi nevnte, som kom på psykiatrisk sykehus på grunn av rockemelodiene som plaget henne, lærte seg etter hvert 50 sanger utenat. Nå synger hun på disse når satan angriper. Hun har allerede erfart at det hjelper.
Du vil snart oppdage at det ikke finnes noen bedre måte å ære Gud på, og samtidig jage mismotet på dør, enn å synge til Lammets pris og ære.
Et fint motto for livet kan være dette: «Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. Måtte min tale være til behag for ham! Jeg vil glede meg i Herren!» (Sal 104:33-34).
Har du forresten lagt merke til at Jesus gjerne vil ta del i sangen og synge sammen med deg? Det er kanskje en fremmed tanke, men mon tro om det ikke er det som menes med verset vi nevnte innledningsvis, i den første leksjonen:
«Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop» (Sef 3:17). Uttrykket «han jubler over deg med fryderop» kan oversettes: «han jubler sammen med deg med fryderop».
Da har vi sett i disse leksjonene at Gud er lovsangens kilde, at lovsangen var til fra evighet av, og at Gud er musikalsk. Vi har sagt at musikken har et budskap. Deretter kom vi inn på at musikkens lyd, og hvordan musikken er oppbygd, er et viktig anliggende. Videre har vi pekt på hvor nødvendig det er at evangeliet forkynnes. Musikken i seg selv kan ikke frelse noen, det er det bare ordet om Jesus som kan, men den kan være en god ledsager slik at hjertene åpnes og blir mottagelige for budskapet.
Musikken påvirker oss, og noe av det vakreste Gud har gitt oss, er musikken.
Hva vi mennesker sier og mener om sang og musikk, er sekundært. Alt må være underlagt det Bibelen lærer. Det er det viktigste. Til syvende og sist er det bare Guds ord som kan veilede oss i spørsmålet om hva som er god og dårlig musikk. Se etter om det som er tatt fram i disse leksjonene stemmer med Guds ord! I Ordet vil du få all den hjelp og den veiledning du trenger videre.
Gud ville så gjerne allerede her i tiden gi oss en forsmak på lovsangen som venter Guds barn i himmelen. Apostelen Johannes (Åp 15:2-3) skriver: «Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn, så jeg stå ved glasshavet, med Guds harper i hånd. De synger Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge».
Skal vi lære å kjenne den ekte sangen og musikken, må vi følge Bibelens anvisning og ikke glemme mottoet for disse leksjonene (Ef 5:10): «Prøv da hva som er til behag for Herren!»
Utdrag fra en serie videoopptak på spansk, «El lenguaje de la música».
Oversettelse og skriftlig
bearbeidelse ved Ingar Gangås,
Mosvik, januar 2017.
Dette er siste artikkel i serien.