«Ta frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord.» Ef 6:17
Til rustningen hører også hjelmen og sverdet. Hjelmens oppgave er å beskytte hodet, det kan ikke skjoldet dekke hvis soldaten samtidig skal kunne se noe. I en situasjon hvor fienden stadig angriper er det helt avgjørende med fri sikt og godt overblikk. Det vern og den trygghet som hjelmen er, gir også frimodighet i striden.
Dette vitner også David om i Salme 140:8b: «… du dekker mitt hode på våpengnyets dag». Når angrepene var på det sterkeste og fienden trengte på, hadde han et sterkt vern: Du dekker mitt hode! De fiender David hadde mot seg var listige og onde, men allikevel er han viss på å bli frelst; for «Herren, Israels Gud, er min frelses styrke» (140:8a). Så sterk er frelsens hjelm!
Frelsens hjelm
Derfor – ta også frelsens hjelm! Ta imot den, ha den på, for også den er en del av Guds fulle rustning. Det er ikke en hjelm vi selv har, men Gud gir oss den i og med sin frelse. Igjen lyder det: Bli sterke i Herren, og i hans veldige kraft!
Utrykket «frelsens hjelm» finner vi også i Jes 59:17: «Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode». Her er det vår Herre Jesus det handler om. Han som kom som vår frelser, trengte selv frelsens hjelm. Han visste hva vår frelse skulle koste ham: Han skulle lide meget og bli slått i hjel – men han visste også noe mer; han skulle oppstå etter tre dager. «For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren…» (Heb 12:2).
Håpet om frelse
I første Tessalonikerbrev (5:8) skriver Paulus dette om hjelmen: «Men vi som hører dagen til, la oss være edrue. La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje, med håpet om frelse som hjelm». Håpet er den tro som ser fremover, til den endelige seier: «til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid» (1Pet 1:5).
Det er dette apostelen også skriver om i det fjerde kapitlet i første Tessalonikerbrev (fra v. 14): «For så sant vi tror at Jesus døde og oppsto, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.» Og han fortsetter i vers 17: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes, opp i luften for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren». I sannhet; Herren, Israels Gud, er min frelses styrke!
Når denne frelse beskrives som en hjelm, betyr det at den skal omgi vårt hode. Da gjelder det ikke minst våre tanker, at våre tanker og vår bevissthet alltid har denne «himmelhvelving» – håpet om frelse – levende for seg. Det er derfor apostelen først skriver: «Vi som hører dagen til, la oss være edrue». Den som er edru er klar i hodet, og har denne sannhet levende i bevisstheten. De som hører mørket til, lever i en rus av falske forestillinger.
Djevelen angriper våre tanker og vår kunnskap, vår bevissthet og innsikt til overbevisning og tro. Han angriper med sitt sverd som er løgnens ord. Derfor er det ikke uten grunn Paulus skriver: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus» (2 Kor 11:3). De falske lærere fører djevelens sverd når de «lurer inn vranglære som fører til fortapelse» (2Pet 2:1). Det fører inn i mørkets rus og en søvn til død.
Lysets barn
«Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue» (2Tes 5:4–6).
Når Paulus skriver om de kristne at de ikke er i mørket, men er lysets og dagens barn, og at de ikke er drukne, men edrue, så er det nettopp det som fyller hode og hjerte det handler om. Lys og dag kommer fra Guds ord, fra den kunnskap og innsikt det gir i vår tanke og overbevisning. «For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys» (Sal 119:130). «Når dine ord åpner seg gir de lys, de gir den enfoldige forstand» (Sal 36:10). «For budet er en lykte og læren et lys» (Ord 6:23).
Åndens sverd
Og da er vi over på den siste del av rustningen: «Ta Åndens sverd som er Guds ord»! Guds ord er Åndens sverd slik vi også leser i Hebreerbrevet (4:12): «For Guds ord er levende og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd».
Guds ord er levende og virksomt, det arbeider i dem som hører og gir akt på det. Det er det eneste som kan gi liv, og som holder oppe og fornyer livet, ja holder oss våkne og edrue. Det er tveegget, dette kan minne oss om de to hovedtemaer i Skriften: Lov og evangelium. Dets gjerning er å trenge igjennom hos oss, helt til det når inn dit det må, inn til hjertet. Der har det en dobbel gjerning: Det dømmer hjertets tanker og råd, til alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med. Dets gjerning er også å legge evangeliet åpent fram for oss, også det må inn i hjertet. Da blir det vår tro og overbevisning. «For med hjertet tror en til rettferdighet» (Rom 10:10).
Ta Åndens sverd! Når Ordet er det sverd som Ånden bruker i sin gjerning, er det ikke noe som er viktigere for deg og meg enn at vi lærer Ordet å kjenne og blir fortrolig med det. Så vi lever av det og i det, hører det og bevarer det. Ta du vare på Ordet, så tar det vare på deg! Det er levende og virksomt.
Da har vi også det sverd som vi skal bruke mot djevelen, til å gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. – Det står skrevet! Så skal vi også få stride for vår neste med dette sverd: Guds ord, det «som er mektig til å frelse deres sjeler» (Jak 1:21).
For Jesus sier: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen tar vare på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden» (Joh 8:51). Ta frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds Ord!