Sannhetens belte

«Stå da ombundet med sannhetens belte om livet» Ef 6:14

Til rustningen hørte et belte. Jesus bruker det samme bildet i Lukasevangeliet (12:35): «La hoftene være ombundet og lampene brennende!» Et belte eller et rep til å holde kledningen samlet var nødvendig for den som skulle arbeide. Med hoftene ombundet var de kledd for å være våkne og i virksomhet.

Hva meningen er med dette leser vi i første Peters brev (1:13): «Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse». Vårt sinn er den indre arena, det er våre tanker og følelser, vår forstand og trosliv.

Tankene farer i så mange retninger og føres så lett på avveie. Det er mye som er oppe i tiden, vi hører om alternative sannheter, eller at det ikke finnes noen sannhet. Vi opplever usikkerhet. Hva skal jeg tro, tenke og mene? Tankene farer hit og dit, søker etter feste, noe å holde seg til.

For mange er ungdomstiden vanskelig. En møter så mange meninger, teorier og synspunkter i skole og media og blant kolleger. Også i kristne sammenhenger er det slik, vi kan oppleve det i møte med andre forsamlinger og menigheter. Studier eller jobb gjør at man kommer i kontakt med andre kristne, vi møter nye tanker og andre møteformer. De virker så overbevisende når de sier de har den rette lære og den rette kristendom. Hva skal vi tenke og tro?

Når det er sagt, er det viktig å legge til at det er like aktuelt også der vi har «vår forsamling». Kanskje har vi alltid gått der, det er kjent og trygt, der er våre venner og våre forkynnere. Men også her møter vi tanker og meninger i forkynnelse, holdninger og praksis som vi må og skal ta stilling til.

Umyndighet eller modenhet
I det fjerde kapitlet (Ef 4:14) taler Paulus om å være umyndig, det vil si på et åndelig barnestadium. Han beskriver det slik: «… og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens kunster» (v.14b). Da er vi veldig sårbare, uten et fast og sikkert feste for vår tro og tanke. Et lett bytte for løgneren og forføreren, djevelen.

Derfor er det helt nødvendig at vårt sinn har feste i sannheten og er fylt av den. «For at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring …» (v.14a). Hvordan det skjer, skriver Paulus om i verset over det vi leste fra: «inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde» (v.13). Han taler om å bli fylt av den kunnskap og kjennskap til Jesus som skaper modenhet i kristenlivet, en modenhet som er i forhold til den alder vi har. Det skjer ved en stadig og vedvarende vekst. Han skriver det slik i det 15. verset: «Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus». Det er tale om en vekst som skjer ved at vi blir «fylt av», og «holder fast ved» sannheten.

Jesus sier det slik: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet» (Joh 17:17). Da blir vi innviet i, og fylt av, Guds sannhet slik at den blir vår. Den fyller vårt sinn og våre tanker, vår kunnskap og vår tro. I Johannesevangeliet (6:45) beskriver Jesus dette på denne måten: «Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg». I dette positive forhold til Guds tale er det to ting: høre og lære. Å lytte med «et våkent øre» og åpent sinn, for å lære. Da skjer det som Paulus skriver om i Kolosserbrevet (1:9). Vi blir «fylt av kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand». Når Jesus sier: «hellige dem», så er det noe som må skje hver dag, en «påfylling» livet igjennom.

Jesus ber denne bønn for dem som han har gitt sitt Ord: «For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem…» (Joh 17:8). Og dette ordet har «de holdt» (v.6). Sannheten er gitt oss i vår Fars Ord, den må leses og høres, arbeides med og læres, skal vi få den inn i vårt sinn. For det er når vi får sannheten «innabords» at vårt sinn blir ombundet med sannhetens belte i Guds fulle rustning.

«I likhet med oss»
– Så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. Ombundet med Guds sannhet har vi et sterkt vern mot disse listige angrep. Jesus ble også utsatt for djevelens listige angrep – mange ganger. Han ble «prøvet i alt likhet med oss», står det i Hebreerbrevet (4:15b).

I Lukasevangeliet (4) leser vi om da han ble fristet i ørkenen. Tre ganger kommer djevelen med sine listige angrep. Men Jesus hørte ikke på ham, han svarte med Guds ord. Han holdt seg utelukkende til Ordet. Det hører Jesus på, og det alene holder han seg til (Luk 4:4). Hele Jesu sinn var ombundet med «det står skrevet»! I den første fristelsen ble han fristet slik som oss til å sette brødet foran Ordet. Men sannheten i Jesus sinn svarer: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». Jesus sto ham imot! Det var sannheten i Ordet som seiret over djevelens løgn. Slik gikk det også i de andre fristelsene.

Slik angriper djevelen også oss! Men sannheten frigjør oss til å se: Brødet skal aldri stå i motsetning til Ordet. Vårt behov for brødet må ikke føre oss bort fra Ordet. Men Guds ord gir oss en slik tillit til ham som gir oss Ordet, at vi som hans barn også kan vente på brødet fra ham, slik som Jesus. Vente på den måten at vårt arbeid for brødet skjer uten å fornekte Ordet eller forlate det. Må ikke livet vårt bli et jag etter brødet som fører oss bort fra Guds Ord!! For slik seirer satan.

– Bli sterke i Herren! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep!

Marta og Maria

Ordet eller bordet.
Det nesten nødvendige
mot det ene nødvendige

Støvet eller evigheten
lagt inn i menneskets ånd
ved gjenløseren Jesus Kristus

Brødet på bordet barn
må være frukten av dette
ene nødvendige for å gi styrke

Husk dette Marta
under dine gjerninger her
at din søster visste dette da

Da og den gang
og gjennom alle våre dager
er Kristus det ene nødvendige.

Arnold Eidslott: «Vinden blåser dit den vil.»