Det fikk Jairus høre da hans datter døde. Hun var da 12 år gammel og hadde vært svært syk så alle forstod at hun kom til å dø. Men så fikk Jairus høre at Jesus var i nærheten, og han gikk for å be ham med hjem for å helbrede datteren.
Det var mange mennesker som trengte seg på hos Jesus. De var i nød, enten for seg selv eller for andre. Og når Jesus fra Nasaret gikk forbi, fikk de et håp om hjelp, for de hadde hørt om hans mange undergjerninger.
Til Jesus med nøden
Jairus når fram til Jesus og får sagt ham sin nød. Jo, Jesus skal bli med ham hjem for å helbrede hans datter. Men så skjer det at ei kvinne trenger seg fram til Jesus og rører ved ham. Da stanser Jesus, til Jairus´ store fortvilelse. Det haster så, for hans datter kunne dø når som helst. Jesus spør så hvem det var som nettopp rørte ved ham – som om han ikke visste hvem det var.
Da trår ei kvinne fram, hun har hatt en blodsykdom i mange år og som ingen hadde kunnet hjelpe henne med. Hun hadde lidt mye. Men hun hadde også fått høre om denne merkelige mannen fra Nasaret, han som kunne helbrede syke, samme hva slags sykdom og nød det var snakk om. Hun bekjenner hva hun har gjort. Hun hadde rørt ved ham for å bli frisk. Da sa Mesteren til henne: Datter, din tro har frelst deg. Ordet frelse er et vidtfavnende ord i Bibelen, det gjelder også om å bli frisk fra sykdom og nød. Derfor sa Jesus til henne: Gå bort i fred og vær helbredet fra din plage! Hun ble frisk og gikk hjem og var glad og lykkelig.
Ventetid
Men for Jairus går tiden og han vet det haster, for så lenge det er liv, er det håp. Da er det at det kommer et bud til ham fra hans hus om at nå er datteren død. Han må derfor ikke umake Mesteren lenger, det er så mange som trenger hans hjelp. Hva Jairus tenkte da, vet vi ikke, men han var et menneske som oss.
Kanskje bebreidet han seg selv for at han ikke hadde gått til Jesus tidligere, han kom for sent. Han
hadde ikke gjort nok for å berge datteren sin. Ja, han skulle ha stått mere på for å få med seg Jesus hjem. Nå var hun død. I tillegg fikk han høre at han ikke måtte umake Jesus lenger, for det var så mange andre som trengte hans hjelp. Jairus var i stor nød.
Aldri for seint
Jesus hørte hva som ble sagt til Jairus, at hans datter var død og at han ikke måtte bry Mesteren lenger. Da får han høre fra Jesu egen munn: «Frykt ikke! Bare tro!» Så begynte de endelig å gå igjen mot hjemmet. Jesus skulle være med ham hjem, han øynet et håp igjen. Men kunne Jesus
vekke opp døde? Det var det store spørsmålet for ham.
Sorgen var stor i Jairus sitt hus. Mange var kommet dit for å vise sin delaktighet i sorgen. De gråt høyt og jamret seg, slik de gjorde det på den tiden når noen var døde. Jesus får disse ut av huset, og han tar med seg Peter, Jakob, Johannes og barnets foreldre og går inn i rommet der barnet ligger. Da
sier Jesus: Pike, jeg sier til deg: Stå opp! Da reiser jenta seg opp, går ut av sengen og går omkring i rommet glad og lykkelig. Hun er frisk. Alle ble storlig forundret.
Denne historien er skrevet til oss for at vi også skal se hvem Jesus er og hvor stor han er. Vi ser at Jesus bryr seg om enkeltmennesker og deres nød. Og vi ser at om det menneskelig sett ble for sent, er det likevel ikke for sent for Jesus. Ja, han kommer aldri for sent, selv om vi kan oppleve det slik. Han har full kontroll på alt og alle. Han er Gud kommet i kjød. Tiden går ikke ifra ham. For Gud er
alt mulig!
«Frykt ikke! Bare tro!»
Kanskje du også bærer på en nød. Det kan være sykdom og vanskeligheter av forskjellige slag. Eller
det er nød for dine barn, deres situasjon og deres frelse. Alt ser så umulig ut for deg. Du også bebreider deg selv; du er for sent ute, du har sviktet, du benyttet ikke tiden du hadde osv. Og nå tenker du at du ikke kan bry Jesus mer med din nød.
Da må du huske Carl Bloch 1863 – Jairus datter denne lille historien fra Markusevangeliet
5 om Jairus og hans datter. Fra Jesus lyder det også i dag til deg: «Frykt ikke! Bare tro!» Du skal
få bry Jesus med din nød, selv om du har sviktet og alt ser så umulig ut. For ham er intet umulig. Du får leve i tro og tillit til ham som kan mer enn alt (Ef 3:20). Han griper inn, ikke etter din fortjeneste, men av nåde. Ingen av dem Jesus hjalp fortjente det, heller ikke Jairus, de var alle syndere som
hadde sviktet. Men Jesus hjalp dem likevel, fordi han elsket dem. Han elsker deg også.
Så skal også du få gå til Jesus med din nød og være hos ham med den. Så griper han inn i sin tid – i «Guds time», når det behager ham, bønnhører han deg (Jes 49:8). Du kan umake Mesteren med din nød, for også til deg lyder det fra hans munn: «Frykt ikke! Bare tro!» – selv om alt håp menneskelig sett er ute.