Vanskelig tid for «Såmannen» i Sør-Amerika

Peru

– Det er til trøst for meg at Jesus er den gode hyrde. Han var nok der da Esteban døde.

Det er kona, Victoria, som sier dette. Vi fikk en fin samtale på telefonen om Jesus som tar seg av sine, selv når en må vandre gjennom «dødsskyggens dal» og ingen av de nærmeste får sitte ved dødsleiet.

Esteban Quispe har vært med i Såmannens arbeid i Arequipa siden starten. Etter at han fikk se inn i evangeliet har han vært blant de mest trofaste på bibelstudium og samlinger. Han døde i begynnelsen av juli etter å ha vært innlagt på sykehus noen få dager, 63 år gammel.

På grunn av koronapandemien fikk ikke Victoria være med inn på sykehuset, men måtte skilles fra ham i resepsjonen. Ingen fikk lov til å besøke ham. Noen dager etter kom det beskjed om at han var død og at vanlig begravelse var forbudt. Myndighetene hadde gitt påbud om at alle måtte kremeres. Hun ble senere oppringt for å komme å hente urnen.

Esteban og Victoria

Det er ikke bekreftet om Esteban døde av koronaviruset. Han var blitt gradvis svekket av sykdommen Parkinson. Men sykehusene er nå overfylte av personer som har blitt rammet av pandemien.

Vår medarbeider, Miguel Fuentes, bor like ved et av de større sykehusene, og han forteller at køen av syke begynner ute på gata og at det hender at det ligger døde utenfor porten. Peru er et av de landene som er hardest rammet av koronapandemien.

Damián Heredia venter fortsatt på å få reise til USA, men det går ingen fly. Kona reiste i oktober. Damián skulle komme etter, men slik gikk det ikke. Han er i Arequipa, der han anbefales å holde seg innendørs, nærmest som i «husarrest». Når dette skrives har det gått over 9 måneder siden sist de så hverandre! Han er likevel ved godt mot og nytter tiden til å holde taler over nettet. Videoene legges ut, og de ses og høres av mange.

Bolivia

Pandemien har også rammet Bolivia hardt, og har nådd områdene der Såmannens medarbeidere holder til. Det er også der forbudt å samles til møter. Våre medarbeidere arbeider hjemmefra og kan ikke møtes på kontoret. Joel Vera og René Villegas holder på med oversettelsen av «Den lille husandaktsboken» (Korte dagbetraktelser) fra spansk til quechua. Gonzalo Asgarrunz og undertegnede har fullført oversettelsen av David Hedegårds bok «Er barnedåpen bibelsk?», og nå holder vi på med et studiehefte over «Fedrehistorien» i første Mosebok, med Guds utvelgelse av patriarkene Abraham, Isak og Jakob, Josefs historie som forbilde på Kristus, og hvordan Juda ble «stamfar» til Jesus. Hensikten er å vise at både jøder og hedninger er utvalgt i Kristus, at jødene er Guds spesielle «eiendomsfolk», at hedningene er «medarvinger» til det samme løftet (Rom 9-11) og at det ikke finnes noe annet navn som vi kan bli frelst ved (Apg 4:12). Gud er den samme i dag – som på patriarkenes tid!

I slutten av juli døde ei av medlemmene i Pampa Aceituno. Hun ble opptatt som medlem i oktober i fjor. Flere i landsbyen har symptomer på koronasmitte, men på grunn av manglende testing er det vanskelig å fastslå med sikkerhet hva hun døde av. René, som er forsamlingens pastor, kom ikke fram til landsbyen på grunn av veiblokkeringer og de strenge tiltakene mot smittespredning. Men Alberth Mamani, som tidligere har vært omtalt i L&E, senest i forrige nummer som far til Kiara («En liten misjonær»), tok seg av begravelsen. Da var det godt at heftet med liturgi for bl.a. begravelse var kommet fra trykkeriet, slik at han kunne benytte det. Heftet ble ferdigskrevet rett før vi reiste hjem i mars, og manglet da bare en siste korrekturlesing.

 

Planering av tomt til forsamlingslokale og opplæringssenter i Pampa Aceituno, utenfor byen Sucre i Bolivia

Det er mye som har vært satt på vent på grunn av myndighetens strenge politikk med nedstenging og forbudet mot å oppholde seg utenfor hjemmet. Byggingen av forsamlings-lokalet, eller «Centro Biblico» som de selv kaller det, må også vente inntil videre. Tomta ble ferdig planert like før alt ble «stengt ned».

I begynnelsen av juli fikk alle familiene i Pampa Aceituno hver sin pakke med nødvendige matvarer. Nøden var da såpass merkbar at våre tre medarbeidere på eget initiativ hadde gitt penger og samlet inn kollekt til dette. Da jeg fikk høre det, ba jeg dem også å bruke midler fra Såmannens konto for «hjelpetjeneste».

La oss ikke glemme våre «søsken» der ute. De har det ikke lett, og de undres på hvor lenge dette vil vedvare.

Slik situasjonen er nå, er det heller ikke mulig for Marit og meg å planlegge ny utreise. Tanken var å dra i begynnelsen av oktober, men nytt besøk er utsatt inntil videre.

Skrevet av Ingar Gangås