Min rettferdighet skal ikke brytes

«Løft deres øyne til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røk, og jorden skal eldes som et klede. De som bor på den, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.» Jes 51:6

Mange ber om at Gud må stoppe koronaviruset og gjennom det vise sin allmakt. Det er ikke feil å be om det, men helt riktig. Abraham ba for Sodoma og Gomorra, Moses for Israels folk og David for Jerusalem.

Men samtidig må vi ikke glemme hva som er målet og hensikten med at dette rammer oss. Hos profeten Amos (3:6) står det: «Eller blåser noen i basun i en by uten at folket skjelver? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?»

Skjer det en ulykke uten at Herren har forårsaket den? Når vi vet at det ikke er noe som skjer her på jorden uten at Herren vil det, må vi spørre: «Hvorfor sender han dette over oss?» Svaret finner vi blant annet i Lukasevangeliet (13:1-5): «På den tiden kom det noen og fortalte ham [Jesus] om de galileere som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram.

Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileere var syndere framfor alle andre galileere, siden de har lidt dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle
omkomme på samme måte.

Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte – mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis».

Gud vil at vi skal omvende oss til ham. Det er ikke riktig å spørre: «Er de som dør på grunn av koronaviruset større syndere enn meg?» Det er farlig å spørre slik. Nei, spørsmålet burde heller være:

«Dersom jeg skulle dø nå, og skal stilles innfor den hellige Gud som ser og vet alt, skal han ta imot
meg for Jesu blods skyld, eller står jeg uten Jesus innfor Gud og må rope med ordene i Salomos ordspråk (5:12- 13): «Hvordan kunne jeg hate tukt, og hvordan har mitt hjerte kunnet forakte
tilrettevisning? Jeg hørte ikke på dem som lærte meg, og vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg»?