Den siste helgen i september hadde Lekmannsmisjonen sin årlige bibelhelg på Solgry Ungdoms- og Misjonssenter i Sveio. Talere denne gangen var Martin Fjære, som til vanlig er elektriker og også lærer på bibelskolen på Fossnes i Vestfold, og gjestetaler Lorents Nord-Varhaug fra Sandnes som arbeider innenfor finans, og som reiser som fritidsforkynner i mange ulike kristne sammenhenger.
Nord-Varhaug hadde en gjennomgang av det 12. kapittelet i Romerbrevet, og innledet fredag kveld med å sette fokus på hva som kjennetegner den luthersk-rosenianske forkynnelsen.
Han påpekte at denne læren preget lekmannsbevegelsen i Norge i stor grad fra Hans Nielsen Hauge sin tid, og fram mot midten av forrige århundre. Da skjedde det en endring. Vekkelsene ble mindre, og de ble mindre gjennomgripende. Etter hvert ble det mer spørsmål om å ta et standpunkt for Jesus, enn at det ble en gjennomgripende vekkelse der mennesker ble klar over sin synd og Guds store nåde.
Deretter fikk forsamlingen en grundig gjennomgang av hvordan Luther, Rosenius og Ø. Andersen så på formaningene som møter de troende i disse siste kapitlene i Romerbrevet. Deretter hadde han en gjennomgang av de første versene i kap. 12, som lyder:
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. (Rom. 12:1)
Han understreket at grunnteksten peker på at ordet «verden» her er det samme som tidsånden, og hvordan selvlivet hos oss har fokus på å hevde seg selv, søke sin egen ære, fordel, makt, innflytelse og penger. Slik sett er tidsånden en stor fare for Guds folk i motsetning til det himmelske og evige.
– Det var da velstanden ble stor i landet vårt, at vekkelsene ble mindre og den åndelige forvirring større. Det ser ut for at mange tror at de kan bruke det de har som de vil, men det er verden som tenker slik. De troende tenker ikke slik, for de er utskilt fra verden, og har det himmelske sinn.
– Alt du har av helse, krefter, intellekt, penger – det er en gave fra Gud. Du og jeg skal spørre Gud:
Hva har du Gud tenkt med dette i mitt liv? – Hvorfor har jeg fått det slik?
– Det er ikke etter din egen fortjeneste. Det er ikke du som er så dyktig, men det var Gud som gav deg det, for at du skulle stille deg fram som et offer for Gud, sa Lorents.
Deretter tok han fram historien om den rike mannen i Lukas 12 som fikk stor avling og rikdom. Han spurte: – Spør du Gud om det du har fått til låns en kort tid? Hva er den beste måten du Gud vil det skal brukes på? Tenker du at jeg kan gjøre som jeg vil, for jeg har selv tjent det eller arvet det?
– Hva var det Ordet talte om? «Deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»
– Ditt sinn skal forandres, og forvandles ved Guds barmhjertighet. For tidsånden er farlig for oss. Derfor trenger du å høre det, og formanes til det, og oppdage det for din egen del, sa Nord-Varhaug.
Han påpekte videre at Guds vilje er alltid god for et Guds barn.
Veien er alltid den beste for deg. Ingenting av det du møter på din vandring, er uten hans kjærlighet og hans nåde. Men du må få se denne Guds nåde, for å forstå denne verden, den evige som er den egentlige.
– Hvorfor blir du fornærmet når en bror eller søster eller noen andre har noe imot deg. Hvorfor blir du såret? Fordi du ikke ser det som Guds vilje. Du vil ha gode dager, men når Gud sender sin vilje inn i ditt liv for at du skal knyttes til ham, da er det egentlig en motstand mot Gud i ditt liv. Sinnet ditt må fornyes ved nåden, slik at du kan si: – Send hva du vil, bruk hva du vil, bare jeg når himmelen.
– Luther talte om når en kristen etter hvert kunne sette døden høyere enn livet, foretrekke fattigdom framfor rikdom, forakt framfor ære. Så spør Luther:
Hvem vil noen gang få et slikt sinn uten gjennom åndens høyskole. Gjennom en stadig forvandling og fornyelse som fører gjennom kors og lidelse.
– Det er den nåden du må få tak i, der Gud gjennom sitt ord løser deg, og du forstår virkeligheten og får en rett virkelighetsoppfatning i livet. Da blir det ofte slik at det som var motgang ble medgang, og det som var medgang ble motgang. Sinnet ditt blir himmelvendt, og Kristus dypest sett skatten i livet, sa Lorents Nord-Varhaug.
Avslutningsvis siterte han Rosenius: «Guds vilje er altså at vårt indre menneske skal fornyes, helliggjøres og bevares, og at vårt kjød derfor må korsfestes og dø.»
I dette må du og jeg leve, og slik stiller vi legemet frem som et hellig offer for Gud, avsluttet Nord-Varhaug fredag kveld. Lørdag og søndag fortsatte han med gjennomgangen av kapittel 12.
Martin Fjære talte i sin første time om «Brødet fra himmelen», og på familiemøtet lørdag ettermiddag om han som sier «Jeg er». På vitnemøtet lørdag kveld var det mange som tok del, og det var tydelig at mange var takknemlige for budskapet de hadde fått lytte til.
Samlingen ble avsluttet søndag formiddag. Da sang Stevnekoret (se bilde).
Skrevet av Dag Rune Lid
