Dersom vi bekjenner

«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1Joh 1:9

En kniv kan brukes på to helt forskjellige måter. Den kan nyttes til noe godt eller til å utføre noe ondt. Det er ikke knivens feil dersom noen myrder et annet menneske med den. Spørsmålet er hvordan vi bruker den.Det er få tekster som anvendes mer feil enn den teksten som det nå er lagt meg på hjertet å skrive noe om. Den kan gi glede og trøst til den oppriktige sjel. Men jeg har ofte støtt på en anvendelse av denne teksten som til fulle bekrefter at den kampen som Martin Luther måtte kjempe, også må fortsette i dag.

Apostelen Johannes skriver: «Dersom vi bekjenner våre synder…». Her får djevelen så altfor ofte lure og bedra oss. Han vil gjerne ha oss til å være nøye med å bekjenne våre synder, for at vi da skal tro at alt som er blitt bekjent selvsagt også er forlatt, og at vi da står renset fra all urettferdighet. Tanken er: Dersom jeg bare bekjenner, så forlater Gud. Det blir som en matematisk utregning: Gjør jeg det som kreves av meg, så vil Gud gjøre det som påligger ham.

På denne måten har vi å gjøre med en ny gjerningslære. I stedet for å ramse opp 10 Fadervår, er alt såre vel dersom en bare bekjenner sine synder. Dette er ikke et nytt fenomen. På profeten Jeremias’ tid gjorde de likedan: «Se, dere fester lit til løgnaktige ord – til ingen nytte. Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! – og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene! Er da dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren»(Jer 7:8-11). Syndenes forlatelse gis ikke gjennom din bekjennelse, men bare ved troen på Jesus som din frelser. Det er sant og nødvendig at de som lever i troen også bekjenner sine synder. De må inn for nådestolen, for å be om nåde, ikke for å bli i synden, men for å bli fri den. De sukker og plages under sine synder, og tar ikke lettvint på synden slik «nådetyven» gjør. Han trøstes av djevelen når han har bekjent, og da er alt bare bra. For ham er ikke synden noe virkelig problem, for han gjemmer seg bare bak nåden. Når fristelsene kommer, får han hjelp av fristeren til å tenke at det er ikke så farlig å synde, for Jesus vil jo selvfølgelig tilgi meg.

Riktignok er det sant at det finnes tilgivelse for all synd hos Jesus, slik som det står skrevet: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jes 1:18). Men legg merke til at det skjer kun ved at partene går i
rette med hverandre! Gud fikk fullgod betaling da Jesus bar verdens synd opp på korsets tre og tok på seg hele synderens rettmessige straff, som er døden, slik det står skrevet: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud» (2Kor 5:19-21). Du får del i denne Jesu rettferdighet ved å la deg forsone med Gud. Hvordan skjer så det? Det skjer i og for seg gjennom hjertets bekjennelse, ikke bare munnens, men framfor alt skjer det gjennom hjertets tillit til Jesus, når en sjel fortviler over sine synder og vender seg til Jesus som en som må få alt – for ingen ting.

Dette er ingen byttehandel der du bytter en bekjennelse mot syndenes forlatelse, men det er et stort Guds under – tenk at Gud vil ha med meg arme synder å gjøre! Det er nåde over nåde. Disse er det apostelen taler om, som får sine synder forlatt og som renses fra all urettferdighet. Også som kristen er synden med i alt, men når den driver oss til Kristus, da er vi i sikker havn. Han er trofast og rettferdig imot urettferdige syndere som flyr til ham. Kom også du og få alt for ingen ting! La deg ikke nøye med hva du gjør, nei, bli ikke fornøyd med mindre enn det som Jesus har gjort for deg!