«Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset.» Kol 1:9-12
Vissheten om kolossernes liv i Kristus har gjort at Paulus og Timoteus ber for dem. Det er noe de ikke kan holde opp med å be om. Det er at de som er Guds barn, hellige og troende, må bli fylt av, og få stadig mer kunnskap om Guds vilje: kunnskap, innsikt og forstand. Men ikke på den menneskelige forstands premisser, men på en slik måte at det gir åndelig visdom og forstand.
Den åndelige visdom og forstand gis gjennom åpenbaring. Den gis til de umyndige. De går til Skriften, ikke for å dømme den med sin forstand, men for å få forstand av den. For å få visdom av Guds visdom som han har åpenbart i sitt Ord. Da er det en visdom og forstand som gir lys og innsikt i all Guds åpenbaring, men her gjelder det først og fremst i evangeliets hemmeligheter: livet, nåden og Kristus.
Paulus skriver om hele rikdommen av den fullvisse innsikt til kunnskap om Guds hemmelighet, som er Kristus (Kol 2:2). Denne kunnskap åpner for innsyn i en rikdom – en rikdom som er nok til å fylle all vår trang og alle våre dypeste behov, nettopp de behov som kunnskapen om Gud åpenbarer at vi har, fordi vi er syndere under syndens og dødens lov.
«Så dere kan vandre», sies det videre. Her er altså noe som hører sammen, som følges ad. Og apostelen fortsetter: Verdig for Herren, til behag for ham, at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning. «Verdig» betyr: slik som det passer seg, det som er av samme verdi. Det vil da si et liv som er slik at det åpenbarer Herren slik han er, det som ærer hans navn og person.
«Til behag for ham» er det som han synes om og gledes ved. Hans behag er at dette skjer i alle ting under vår vandring: i hjemmet, på arbeid og i skole, i fritid og under alle forhold.
Et slikt liv blir til et fruktbart liv fordi vi på denne måten blir evangeliets frukt, Jesu frukt. Han som er hvetekornet som ble lagt i jorden og døde, og som derfor bærer mye frukt. Frukt er at den ene blir til mange, at Sønnen er blitt til mange barn, barn som lever hans liv.
Hans frukt er levende, og det levende har det i seg at det vokser. Det vokser i all god gjerning slik at det blir mer av det, at det tiltar.
Hvordan kan dette skje? Disse ordene om livet og vandringen er en følge av noe: Bli fylt med kunnskap om Guds vilje – så at dere kan vandre slik – gjennom kunnskapen om Gud! Derfor ber Paulus så inderlig og vedvarende om dette for dem. Han ber fordi han vet at det er i Guds hånd ågi det, men ikke i vår makt å ta det. Jesus sier: – Du har åpenbart det for de umyndige.
Så viser dette veien også for oss. Be derfor, la oss sammen med de umyndige gå til Skriften for å lære hans visdom og forstand å kjenne! Sammen med de små kan vi be om å få denne kunnskap som gir liv og frukt.
For det er de svake og den som er uten kraft som trenger å bli styrket og få ny kraft. Den som styrker er Herren. Han gjør det med all den kraft han har i sin herlighets makt, alt han rår over, alt som kunnskapen om Guds hemmelighet, som er Kristus, rommer. «For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden» (Heb 13:9), så dere kan ha styrke til «utholdenhet og tålmodighet» – utholdenhet i å vente på håpets oppfyllelse, og utholdenhet og tålmodighet til å tåle de påkjenninger og den trengsel som vi møter i ventetiden. Det er en utholdenhet til å vandre verdig for Herren i alle ting, til et liv i tro, holdt oppe ved Åndens åpenbaring i Guds hemmelighet, som er Kristus.
Derved kan vi takke Faderen med glede. Vi kan takke for at han selv gjorde oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset – barnekåret hos Gud, som gjør at vi får leve under barnekårets vilkår hos ham – her i tiden og siden i evighet.
Æren og takken og prisen være Lammets, nå og i all evighet!