Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.Rom 12:1
Er det nødvendig å formane kristne mennesker? Er ikke en kristen fri fra lovens tvang? Er vi ikke som kristne Guds frie barn, som ikke skal dømmes etter lovens strenge bud – vi blir jo frelst av bare nåde?
Slik er det faktisk noen som spør, og det har visst også vært dem som synes at formaninger ikke hører hjemme i forkynnelsen. Forkynn Kristus, så kommer det kristne liv av seg selv. Slike ord kan en høre.
Men slik tenkte ikke Herrens egen apostel, som talte og skrev med autoritet fra Jesus Kristus selv. Jeg formaner dere ved Guds miskunn, sier han.
En kristen er frelst av nåde, for Jesu skyld, han som tok vår straff på seg. Det er sikkert. Og det er bare i Jesu egen rettferdighets hvite drakt at jeg kan bli stående for Gud.
Men som kristne trenger vi likevel formaningene fra Guds ord. Vi trenger å få vite hva Gud venter av oss. Alt for ofte har selvlagede fromhetsgjerninger dominert i kirkens liv, mens Guds enkle bud har vært glemt. Kjærlighet til vår neste, slik som Bibelen legger den frem for oss, blir glemt. Det fjerde bud sier at du skal hedre din far og din mor. Det femte bud sier at du ikke skal slå i hjel, og Jesus utvider det til å gjelde tankelivet, hvor det har så lett for å vokse opp uvilje og hat. Det sjette bud taler om troskap i ekteskapet, og Jesus viser at også dette budet gjelder tankelivet og det skjulte begjær (Mat 5:27f.). De følgende budene taler om nestens eiendom, om hans gode navn og rykte, og det niende og tiende bud om hjertets begjær etter andres eiendom. Som kristne trenger vi alltid på nytt å bli minnet om dette.
Å jo, vi trenger formaningene fra Bibelen. De vil vise oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke veier vi skal unngå. Og de skal om igjen og om igjen vise oss at vi trenger å renses i Jesu blod fra all synd. De skal holde samvittigheten levende og øm.
Guds ord formaner ved Guds miskunn. Det taler til dem som er blitt Guds barn ved omvendelse og tro. Vi lever av og ved nåden – og skal få leve i Guds ords lys.
Fra andaktsboka «Daglig brød», Lunde forlag 1981