Intervju med Øivind Andersen
Øivind Andersen fremhever betydningen av husandakten og det å bruke Guds ord i hjemmet.
«Her bør dere finne frem til en tid på dagen da de fleste kan være samlet. Og husk at «Sangboken» hører med til husandakten, slå opp i den og syng. Ikke et enkelt vers, men en hel sang og en hel salme. Gi dere tid til å lese og be, og be helst alle sammen i tur og orden. Ja, prøv dette», oppfordrer Andersen.
Del 2
Og her snakker han ut fra en viss erfaring. Familien Andersen har brukt «Sangboken» mye til sine husandakter. Salmeskatten vår er den mest verdifulle vi har i kristen sang. Og det ble til at barna på denne måten kunne lange salmer utenat, uten at de strevde med å lære dem. Så Andersen tror ikke på at det er umulig for barn å lære og forstå gamle salmer. Men så snakket de ofte om innholdet i dem, og her er det store verdier av kristen kunnskap og erfaring å hente.
Av salmer som de brukte særlig mye ved husandakten hjemme hos Andersen, kan vi nevne: «Er Gud for meg så trede» (Sb 312), «Jesus lever, Jesus lever» (355), «Saligheten er oss nær» (120), «Se solens skjønne lys og prakt» (842) og julesalmen «Mitt hjerte alltid vanker» (643).
Er det noe sted det er viktig med Guds ord, så er det i hjemmet. Og det vil jeg si til deg som er husfar, fordi Bibelen sier det til deg, det er to steder du skal gjemme Guds ord: Det er i ditt hjerte, og det er i dine barn! Fortsetter Andersen.
«Du skal gjemme Guds ord i ditt hjerte, og du skal tale om det når du sitter hjemme, når du går på veien og du skal innprente dine barn dem (5 Mos 6:6-7). Å innprente betyr å la dem lære utenat.
Vi må ikke overse slike formaninger. De er da ikke gitt fordi de skulle være overflødige eller som et ønskemål. Nei, de er gitt fordi de er nødvendige, og vi må legge vekt på å følge dem.
Så kommer denne fortvilte innvending: «Nei, vi har ikke tid». Nei, det har dere ikke hvis dere ikke tar den. Det er ingen som har sagt at en skal ha tid. Men Gud sier at dere skal ta tid, og gjør du det, skal du oppdage at da får du tid til meget annet som du ellers ikke fikk tid til også.»
Ikke herske, men tjene
Andersen tror at mye av den negative innstillingen til Bibelens underordningstanke i ekteskapet beror på at mange misforstår den. At kona er underordnet mannen i ekteskapet, kommer på ingen måte av at hun er undervurdert. Og Andersen gjør oppmerksom på hvordan Jesus i mange sammenhenger vurderer kvinnene høyt – ja endog høyere enn menn, og han bruker kvinner til det han ikke kunne bruke menn til. (Uten at vi her skal inn på hvorfor han ikke kalte dem til disipler).
Det er mange i dag som tror at likestilling er identisk med likevurdering, men det er ikke tilfellet, og det er bare å frykte at mange ikke vil lære det før de har betalt dyrt. Andersen mener også at likestillingsloven vil ødelegge livet for mange, og det kommer av at man har misforstått vurdering med stilling.
I Det nye testamente er det flere steder gjort klart hvordan mann og kone skal forholde seg til hverandre. For eksempel i Ef 5:21-33, og før en leser videre, bør en helst kunne vers 21 utenat.
«Vi menn skal elske og tjene våre hustruer. Det er vår stilling i ekteskapet som menn», understreker Andersen sterkt.
«Det står at hustruene skal underordne seg sine egne menn som under Herren. Og det er sagt med den tiltalen: «Dere hustruer». Dette er altså Guds ord til hustruen. Og nå må du som er ektemann høre: Det ordet har du ikke lov til å bruke mot din kone!
En ektemann har ikke lov til å minne sin hustru om at det er sagt henne av Gud, at hun skal underordne seg. Det er bare Gud som har lov til å si det til hustruen, ikke ektemannen.
Men det er sagt noe til dere som er ektemenn også: «Elsk deres hustruer liksom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den» (v. 25). Om kvinnen er underordnet mannen i ekteskapet, betyr ikke det at mannen har fått en herskerstilling!
Han har fått en herskerstilling på samme måte som Kristus hersker i menigheten ved å være dens tjener, ved å elske dem, ved å oppofre seg for dem, ved å gi seg selv for menigheten. Slik skal vi elske og tjene våre koner, det er vår stilling i ekteskapet som menn.»
Andersen avviser en herskerstilling i naturlig menneskelig forstand. For å herske ved å bruke makt for å undertrykke, det er et nederlagsbegrep. Det ser vi i livet at alle som bruker makt for å undertrykke andre, blir selv ulykkelige, og blir selv ødelagt av det. Det gjelder enkeltpersoner så vel som i samfunnslivet. (Det er klart at kvinnelige prester er stikk imot Guds ord. Men det betyr ikke at mannlige prester skal ha herskerstilling overfor kvinnen. Det er en vederstyggelighet å tenke slik).
«Hvis vi ville ta oss tid til å se hva Guds ord sier, og begynne å tenke kristelig, ville vi komme til et totalt forskjellig syn fra det som er gjeldende blant mennesker i dag. Og vi ville komme til et syn som ville virke inspirerende og befruktende på hele vårt liv. Og ikke minst ville det komme til å bygge opp ekteskapet,» understreker Andersen.
«Det hendte med en nervøs kone på et nervesanatorium. Hun ble bedt om å snakke om hvordan hun følte seg – mannen var til stede – og hun la det fram helt saklig og skrittvis. Så sier mannen plutselig av seg selv: «Det er meg det er galt med. Det er jeg som er årsak til hennes nervøsitet». Og det var det nok. Men tenk på hva en slik erkjennelse betyr. Og tenk hva det ville bety om vi ville innrette oss etter Bibelen!
All sann lykke i livet grunner seg på Guds ord.
Men tenk på all ulykke og alle nederlag som kommer i fotefarene av at man ikke følger Bibelens ord.»
Og Andersen siterer Luther: «Alt som er nyttig og sant og godt og vel i Guds rike, som i menneskelivet, kommer av at man følger Guds ord. Alt som bryter ned og skaper ulykke og fører mennesker i synd og fortapelse, kommer av at man ikke følger Guds ord. Den som tar dette til hjertet, han blir lykkelig».
Fra boken «Kåre Ekroll i samtale med Øivind Andersen», Lunde forlag, 1981