Barnestykke av Mia Hallesby
Jesus forteller om en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere: «Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter».
[En talent er 6 000 denarer som igjen tilsvarer ca. 6 000 daglønner. Hvis vi regner 300 arbeidsdageri året, blir dette 20 årsverk. Da blir ti tusen talenter inntekten fra ca. 200 000 årsverk. Sier vi at et årsverk er på 300 000 kr. gir dette 60 000 000 000 kr. (60 milliarder kroner) Red. anm.]
Tenk å ha en så svimlende høy gjeld!
Men det verste var at tjeneren ikke hadde en krone å betale med. Kongen befalte da at han og hans kone og barn og alt det han eide, skulle selges og gjelden betales. Da kastet tjeneren seg ned for kongen og sa: «Ha tålmodighet med meg, så vil jeg betale alt sammen». Kongen syntes da synd på ham, og lot ham gå.
Hva mente Jesus med denne fortellingen? Hvem er kongen?
«Det er Gud», sier du med en gang. – Men tjeneren som var kommet i stor gjeld, hvem er det? Du blir nok forskrekket når jeg sier det er deg. Ja, vent nå! Det er også meg. Det er alle mennesker.
Men hvordan er vi kommet i så stor gjeld til Gud? Det er på grunn av vår synd. Alt det onde og gale vi gjør hver dag, blir til sammen som en sum på 60 milliarder kroner.
Du sier kanskje: «Men jeg som er så liten, kan da ikke skylde mer enn i høyden 6 kroner?». Da vil jeg be deg holde regnskap med deg selv. Og det må vi alle gjøre.
Du husker mannen med lyset – Den Hellige Ånd. Og du husker alt rusket og støvet som han viste oss inne i hjertet vårt. Vi vil snart se at holder vi regnskap over hva vi tenker, sier og gjør, stiger snart summen. Det er ikke lenge før vi har nådd 60 milliarder kroner.
Når vi derfor står for vår himmelske konge, må vi slå våre øyne ned med skam. Vi kan bare gjøre som tolleren som slo seg for sitt bryst og sa:
Gud, vær meg synder nådig!
Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfullt ned.
Jeg ser min synd at den er stor,
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg i gjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!
(Sb 444:1)
Fra «300 fortellinger»,Indremisjonsforlaget, 1946